NaudiR
Det er så kaldt her
vinden tok mine siste lauv
ormen gneg i grunna
kvasst eg eldest
Djupt er djupet
Hjerte hamrar
Djupt or djupet
Hjerte slår
lik stein som slår gneist
slår gneist til bringas
bringseld
slår gneist til Hjartet
til hug og blod
til hug og blod
til hug og blod
NaudiR
NaudiR
NaudiR
Elden som tek - Liv
Elden som gjev - Liv
Liv
Liv
Liv
Hjartet hamrar
Røkkdimma døljer
det auge kan sjå
Og vegen eg følgjer
og dei spora eg trår
er kalde, så kalde
Vel er komen
Svelt ikkje meir
I svolt er funne
Naud min eld
Vel er komen
Treng ikkje meir
I trong er vunne
Naud min eld
Vel er komen
Brenn ikkje meir
I eld er vunne
Naud min eld
NaudiR
Il fait si froid ici
le vent a pris mes dernières feuilles
le serpent ronge le sol
je vieillis à petits feux
Profond est le fond
Le cœur bat
Profond du fond
Le cœur cogne
comme une pierre qui étincelle
étincelle jusqu'à la poitrine
la poitrine
étincelle jusqu'au cœur
à l'esprit et au sang
à l'esprit et au sang
à l'esprit et au sang
NaudiR
NaudiR
NaudiR
Le feu qui prend - Vie
Le feu qui donne - Vie
Vie
Vie
Vie
Le cœur cogne
La brume s'épaissit
ce que l'œil peut voir
Et le chemin que je suis
et les traces que je foule
sont froides, si froides
Bien est venu
Ne souffre plus
Dans la famine est trouvé
Mon feu de nécessité
Bien est venu
N'a plus besoin
Dans le besoin est gagné
Mon feu de nécessité
Bien est venu
Ne brûle plus
Dans le feu est gagné
Mon feu de nécessité