Mørkets Grøde
Smerte, min kjærkomne venn
Du svikter ei når alt annet er ikledd bedrag
Lyset, så ukjent og fjernt
Minner om en gammel kjenning
Som nå fordømmer hvert steg
Og hver tanke jeg tenker
Her er alt jeg eier
Min sorg, min angst, mitt dødsønske
Så ikke kom her og redd meg
Jeg vil heller drepes enn å glemme den sorg jeg har
Jeg forakter alt som glimer av håp
Og mine øyne har lukket seg for godt
Nå ser jeg døden sende roser med mitt navn
Det varmer godt i en utgrått sjel, det fyller opp mitt savn
Se minnene brenner
Se ordene svir
Se blemmene skapt av svikende frender
Se mitt bryst revet opp av kjærlighetens løgn
Her er alt jeg eier
Min sorg, min angst, mitt dødsønske
Så ikke kom her og redd meg
Jeg vil heller drepes enn å glemme den sorg jeg har
Smerte, min kjærkomne venn
Du sviktet ei, du har fulgt meg til veis ende
Ser du lyset min gamle kjenning?
Det er tid for å ta farvel
Men vi sees nok atter igjen
La cosecha de la oscuridad
Dolor, mi querido amigo
No me abandonas cuando todo lo demás está vestido de engaño
La luz, tan desconocida y lejana
Recuerda a un viejo conocido
Que ahora condena cada paso
Y cada pensamiento que tengo
Aquí está todo lo que poseo
Mi dolor, mi angustia, mi deseo de muerte
Así que no vengas a salvarme
Prefiero ser asesinado que olvidar el dolor que tengo
Desprecio todo lo que brilla de esperanza
Y mis ojos se han cerrado para siempre
Ahora veo a la muerte enviar rosas con mi nombre
Calienta bien en un alma descolorida, llena mi vacío
Mira cómo arden los recuerdos
Mira cómo queman las palabras
Mira las heridas creadas por amigos traicioneros
Mira mi pecho destrozado por la mentira del amor
Aquí está todo lo que poseo
Mi dolor, mi angustia, mi deseo de muerte
Así que no vengas a salvarme
Prefiero ser asesinado que olvidar el dolor que tengo
Dolor, mi querido amigo
No me has fallado, me has acompañado hasta el final
¿Ves la luz, mi viejo conocido?
Es hora de despedirse
Pero nos veremos de nuevo