395px

Perdido en el Abrazo de la Muerte

Asaru

Fortapt I Dødens Favn

Når vinden blåser og sola legger seg ned
I kald vinterstid
En ensom ulv, fortapt I skogens mørke
På vandring til sitt siste hvilested
Fra månens ansikt skinner kvelende lys, et lys så svakt og blekt
Minner om gamle tider som nesten er glemt forsynker dypt I dødens evighet

I frossen jord, et sted I evig stillhet
Forlat av gudenes velsignelse
Der natten sprer seg og frelsens nåde venter
Visjoner reiser seg fra sjelens dype sår

Besatt av tidens forbannelse

Omfavnet av dødens klor, renset I blod
Den ynkelige kroppen dør I stille og ro
I dødens kalde favn frigjøres åndens makt
Da sjelen trekker seg fram gjennom skjebnens veldige port

Den siste vandringen, fullført I fandens landskap
I tidløs ensomhet
Omgitt av nattens grimme, svarte skygger
Fortapt I dødens kalde favn
Når evig søvn slukker livets krefter skal sjelen dra sin vei
Et siste åndedrag blander seg med skodden og blodets varme svinner hen

Perdido en el Abrazo de la Muerte

Cuando el viento sopla y el sol se pone
En el frío invierno
Un lobo solitario, perdido en la oscuridad del bosque
Caminando hacia su último lugar de descanso
Desde el rostro de la luna brilla una luz sofocante, una luz tan débil y pálida
Recuerdos de tiempos antiguos casi olvidados se desvanecen profundamente en la eternidad de la muerte

En la tierra congelada, en un lugar de silencio eterno
Abandonado por la bendición de los dioses
Donde la noche se extiende y la gracia de la salvación espera
Visiones se elevan de las profundas heridas del alma

Poseído por la maldición del tiempo

Abrazado por las garras de la muerte, purificado en sangre
El cuerpo miserable muere en silencio y paz
En el frío abrazo de la muerte se libera el poder del espíritu
Cuando el alma se retira a través de la poderosa puerta del destino

La última caminata, completada en el paisaje del demonio
En una soledad atemporal
Rodeado de las horribles sombras negras de la noche
Perdido en el frío abrazo de la muerte
Cuando el sueño eterno apaga las fuerzas de la vida, el alma se irá
Un último aliento se mezcla con la niebla y el calor de la sangre se desvanece

Escrita por: