Den Enøyde Vandreren
Han kom gjennom regnet ved skumringens rand
Med mørk frakk og hatten trukket ned
Ett øye gransket et fremmed land
Det andre var prisen for det han fikk se
Han satte seg bakerst og lyttet till menn
Till skryt som forsøkte å skjule en skam
For løgnen kan skifte forkledning igjen
Men frykten røper hvor løgnen kom fram
I ni lange netter hang Odin forlatt
Såret av vilje, alene og kald
Han søkte i mørket, fra natt og till natt
Mens kroppen ga etter for smerte og fall
Da runene steg fra et ukjent sted
Var tegnene fremmede, harde og få
Han grep dem og bar deres gåter av sted
Og leste det ingen før maktet å nå
Odin ga øyet for kunnskapens pris
Ni netter till runenes mørkeste spor
To ravner vender fra regn, snø og is
Med minner om alt som forsvinner fra jord
Han kjenner det rovdyret følger hans ferd
Han kjenner den timen da jakten tar slutt
Men fortsatt er ukjent kunnskap mer verd
For svaret blir gammelt, og spørsmålet nytt
En ravn bringer tanker fra fremmede strøk
Den andre bevarer det dagen forlot
De bringer ham rykter om opprør og svik
Om herskeren styrtet av dem han bedro
De bringer ham hunger fra bortgjemte hus
Og handelen skjult bak den mektiges ord
Han ser hvordan storhet kan smuldre till grus
Og hvor fort en hersker forsvinner fra jord
Som gråhåret fremmed går Odin omkring
Han prøver den lærde og gransker hans svar
Han kjenner begjæret bak septer og ring
Og redselen herskeren nødigst vedgår
Han har sett den feige bli hyllet for mot
Den kloke bli drukken av smiger og prakt
Han har sett den stolte bli felt ved sin fot
Og frykten regjere forkledd som makt
Odin ga øyet for kunnskapens pris
Ni netter till runenes mørkeste spor
To ravner vender fra regn, snø og is
Med minner om alt som forsvinner fra jord
Han kjenner det rovdyret følger hans ferd
Han kjenner den timen da jakten tar slutt
Men fortsatt er ukjent kunnskap mer verd
For svaret blir gammelt, og spørsmålet nytt
Ravnene vender i hardere vær
Grunnen gir etter, og natten blir trang
Rovdyret kommer, det kommer ham nær
Hovene hamrer i raskere gang
Røyken går svart over glødende grunn
Hjertet slår hardere, villere ritt
Nærmere klør og en frådende munn
Kortere pust for hvert eneste skritt
Ravnene kretser mens rovdyret springer
Jorden slår sprekker, det drønner av vær
Blodet går raskere, hovslagene ringer
Odin rir videre, rovdyret nær
Å kjenne sin fremtid forandrer den ei
Og visshet gjør aldri den siste stund mild
All verdens kunnskap kan vise en vei
Men ingen kan temme det som forblir vilt
Den enøyde møter sin skjebne beredt
Med spørsmål som fortsatt forlanger et svar
For verden er større enn alt han har sett
Og gåtene flere enn årene var
Odin ga øyet for kunnskapens pris
Ni netter till runenes mørkeste spor
To ravner vender fra regn, snø og is
Med minner om alt som forsvinner fra jord
Når rovdyret stormer, står Odin beredt
Mens kjevene åpner seg, frådende nær
Han dør like nysgjerrig, aldri blitt mett
Og spør hva som finnes på innsiden der
El Viajero Tuerto
Él llegó a través de la lluvia al borde del crepúsculo
Con un abrigo oscuro y el sombrero bien bajo
Un ojo observaba una tierra extraña
El otro era el precio por lo que pudo ver
Se sentó al fondo y escuchó a los hombres
A las fanfarronadas que intentaban ocultar una vergüenza
Porque la mentira puede cambiar de disfraz otra vez
Pero el miedo revela de dónde vino la mentira
En nueve largas noches, Odin quedó abandonado
Herido por su voluntad, solo y frío
Buscó en la oscuridad, de noche en noche
Mientras su cuerpo cedía al dolor y la caída
Cuando las runas surgieron de un lugar desconocido
Los signos eran extraños, duros y escasos
Él los tomó y llevó sus enigmas consigo
Y leyó lo que nadie antes pudo alcanzar
Odin dio su ojo por el precio del conocimiento
Nueve noches hasta las huellas más oscuras de las runas
Dos cuervos regresan de la lluvia, la nieve y el hielo
Con recuerdos de todo lo que desaparece de la tierra
Él siente que la bestia sigue su camino
Él siente la hora en que la cacería termina
Pero aún así, el conocimiento desconocido vale más
Porque la respuesta se vuelve vieja, y la pregunta nueva
Un cuervo trae pensamientos de tierras lejanas
El otro guarda lo que el día dejó atrás
Ellos le traen rumores de rebelión y traición
Sobre el gobernante derrocado por aquellos a quienes engañó
Ellos le traen hambre de casas escondidas
Y el comercio oculto tras las palabras del poderoso
Él ve cómo la grandeza puede desmoronarse en polvo
Y cuán rápido un gobernante desaparece de la tierra
Como un extraño canoso, Odin camina
Prueba al sabio y examina sus respuestas
Él siente el deseo detrás del cetro y el anillo
Y el miedo que el gobernante más reacio admite
Él ha visto al cobarde ser aclamado por valor
Al sabio embriagado de halagos y esplendor
Él ha visto al orgulloso caer a sus pies
Y al miedo gobernar disfrazado de poder
Odin dio su ojo por el precio del conocimiento
Nueve noches hasta las huellas más oscuras de las runas
Dos cuervos regresan de la lluvia, la nieve y el hielo
Con recuerdos de todo lo que desaparece de la tierra
Él siente que la bestia sigue su camino
Él siente la hora en que la cacería termina
Pero aún así, el conocimiento desconocido vale más
Porque la respuesta se vuelve vieja, y la pregunta nueva
Los cuervos giran en un clima más duro
La tierra cede, y la noche se vuelve estrecha
La bestia se acerca, se acerca a él
Los cascos golpean en un paso más rápido
El humo se eleva negro sobre el suelo ardiente
El corazón late más fuerte, un galope salvaje
Más cerca las garras y una boca voraz
Cada paso acorta la respiración
Los cuervos giran mientras la bestia corre
La tierra se agrieta, retumba el clima
La sangre fluye más rápido, los cascos resuenan
Odin sigue cabalgando, la bestia cerca
Conocer su futuro no lo cambia
Y la certeza nunca hace que el último momento sea suave
Todo el conocimiento del mundo puede mostrar un camino
Pero nadie puede domar lo que permanece salvaje
El tuerto se encuentra con su destino preparado
Con preguntas que aún exigen una respuesta
Porque el mundo es más grande que todo lo que ha visto
Y los enigmas son más que los años que tuvo
Odin dio su ojo por el precio del conocimiento
Nueve noches hasta las huellas más oscuras de las runas
Dos cuervos regresan de la lluvia, la nieve y el hielo
Con recuerdos de todo lo que desaparece de la tierra
Cuando la bestia embiste, Odin está preparado
Mientras las mandíbulas se abren, vorazmente cerca
Él muere igual de curioso, nunca saciado
Y pregunta qué hay dentro de todo eso.