Solveig I Fjordrådet
Hvis Solveig ikke hadde dødd, var dette drømmen hun bar på
Dessverre var det bare en drøm hun hadde mens hun var fortapt i helvete
Hos Halvdan møttes jarler till råd
Leidangen ventet før vinterens tid
En hersir ville følge vestlig stråk
Der ventet bytte, ære og strid
Solveig lyttet mens striden tok fart
Hun kjente sundene innenfor Stad
Tre skip var lovet fra bygdene vest
Der åkrene knapt hadde båret i høst
Hun spurte hvor høyet var berget inn
Hvor mange okser de kunne avse
En jarl ved ildstedet lo av spørsmålet
Halvdan ba ham svare på det
Leidang krevde årer, tauverk og mat
Og folk måtte leve når skipene dro
Ry kunne vinnes langt ute ved havet
Mens garden hjemme mistet sitt fe
Godien hadde sett ravner mot vest
Og mente at ferden ville få hell
Solveig sendte skipsmenn till naustet
Før varslet fikk avgjøre råd den kveld
De vendte tilbake med tjære på klærne
To bordganger sprikte ved skipets stavn
Vinteren hadde herjet naustets vegger
Én kjøl var skadet ved innerste havn
Halvdan ventet, begeret stanset
Hos jarlen som nylig hadde ledd
Solveig spurte hva ravnen kunne hjelpe
Når sjøen steg mellom benk og brett
Ætt kunne kjøpe et vitnes ed
Stål kunne avgjøre mangt i strid
Varsler kunne love en heldig ferd
Følgene krevde et skarpere blikk
Rådet søkte heder ute ved havet
Solveig fulgte mat, gjeld og svik
Før høvdingene samlet seg om svaret
Hadde hun funnet hva ingen fikk øye på
Senere krevde to frender en eng
Odelsrett stod mot odelsrett
Den rikeste bonden førte tre edsmenn
Alle erklærte hans krav for rett
Solveig gikk ned till bekken ved teigen
Der grensesteinene lå spredt omkring
En gammel bonde mintes vårflommen
Som hadde flyttet merkene nedover lien
Mosen var tykk på steinenes gamle side
Ferskere vekst lå vendt mot øst
Tre eder mistet sin gamle tyngde
Halvdan ga den fattige bonden hans rett
Før tinget kom en gjest nordfra
Med hvalrosstann, vadmel og mjød
Gaven var rikere enn året før
Selv om gårdene hans hadde lidt nød
Tre edsmenn fulgte gjesten till hallen
Før grensetvisten kom for ting
Solveig spurte hvilken kommende sak
Som gjorde gavmildheten så stor
Gjesten nølte før svaret kom
Halvdan forstod hva gaven bandt
Når tvisten senere krevde vitner
Ville gammel gjestfrihet bli gjeld
Ætt kunne kjøpe et vitnes ed
Stål kunne avgjøre mangt i strid
Varsler kunne love en heldig ferd
Følgene krevde et skarpere blikk
Rådet søkte heder ute ved havet
Solveig fulgte mat, gjeld og svik
Før høvdingene samlet seg om svaret
Hadde hun funnet hva ingen fikk øye på
Da våren nærmet seg, krevde hersiren
Havnen Halvdans far hadde brukt
Der samlet leidangen seg hvert år
Gammel sed gjorde valget trygt
Solveig spurte hva fremmede kjøpmenn
Kunne ha lært gjennom vintrene før
En gjest hadde drukket hos jarlen
En annen hadde telt skip ved sjø
Vakter ble sendt ytterst på neset
Flåten ventet lenger inne i fjorden
Våren førte fremmede seil
Mot den vante samlingshavnen
Ilden steg fra varden ved neset
Lenger inne svarte neste varde
Hersiren grep hjelmen ved benken
Halvdan sendte folk till skipene
Neste vinter møttes rådet igjen
Høyet ble nevnt før leidang og strid
Skipsmenn undersøkte kjøl og bordgang
Før godien tydet ravnenes flukt
Solveig fikk verken gods eller rang
Plassen ved benken forble den samme
Når rådet siden stanset mellom to valg
Lot Halvdan henne høre dem ferdig
Før han ga sitt ord till forsamlingen
Vendte han blikket mot Solveig
Solveig en el Consejo del Fiordo
Si Solveig no hubiera muerto, esta era la ilusión que llevaba
Desafortunadamente, solo era un sueño que tuvo mientras estaba perdida en el infierno
En casa de Halvdan se reunieron los condes para deliberar
El leidang esperaba antes de la llegada del invierno
Un hersir seguiría la ruta del oeste
Allí esperaban botín, honor y lucha
Solveig escuchaba mientras la pelea comenzaba
Sentía los estrechos dentro de Stad
Tres barcos estaban prometidos de las aldeas del oeste
Donde los campos apenas habían dado fruto en otoño
Ella preguntó dónde se había guardado el heno
Cuántos bueyes podían ofrecer
Un conde junto al fuego se rió de la pregunta
Halvdan le pidió que respondiera
El leidang exigía remos, cuerdas y comida
Y la gente debía sobrevivir cuando los barcos zarparan
Ry podría ganarse lejos en el mar
Mientras la granja en casa perdía su ganado
El godien había visto cuervos hacia el oeste
Y creía que el viaje tendría éxito
Solveig envió a los marineros al astillero
Antes de que los augurios decidieran la deliberación esa noche
Regresaron con brea en la ropa
Dos tablones se separaban en la proa del barco
El invierno había devastado las paredes del astillero
Una quilla estaba dañada en el puerto más interno
Halvdan esperaba, la copa se detuvo
Junto al conde que recientemente había reído
Solveig preguntó qué podía ayudar el cuervo
Cuando el mar subía entre el banco y la tabla
La estirpe podía comprar un juramento de testigo
El acero podía decidir mucho en la lucha
Los augurios podían prometer un viaje afortunado
Las consecuencias exigían una mirada más aguda
El consejo buscaba honor en el mar
Solveig seguía la comida, la deuda y la traición
Antes de que los jefes se reunieran para la respuesta
Ella había encontrado lo que nadie había notado
Más tarde, dos parientes exigieron un campo
El derecho de herencia se enfrentaba al derecho de herencia
El campesino más rico llevó tres juramentados
Todos declararon su reclamo como justo
Solveig bajó al arroyo junto al campo
Donde las piedras de límite estaban esparcidas
Un viejo campesino recordaba la crecida de primavera
Que había movido las marcas cuesta abajo
El musgo era denso en el lado antiguo de las piedras
El crecimiento más fresco estaba orientado hacia el este
Tres juramentos perdieron su antiguo peso
Halvdan le dio al campesino pobre su derecho
Antes de la asamblea llegó un visitante del norte
Con colmillo de morsa, paño y hidromiel
El regalo era más rico que el año anterior
A pesar de que sus granjas habían sufrido escasez
Tres juramentados acompañaron al visitante al salón
Antes de que la disputa de límites llegara a la asamblea
Solveig preguntó qué asunto venidero
Hacía que la generosidad fuera tan grande
El visitante dudó antes de que llegara la respuesta
Halvdan entendió lo que unía el regalo
Cuando la disputa más tarde exigiera testigos
La antigua hospitalidad se convertiría en deuda
La estirpe podía comprar un juramento de testigo
El acero podía decidir mucho en la lucha
Los augurios podían prometer un viaje afortunado
Las consecuencias exigían una mirada más aguda
El consejo buscaba honor en el mar
Solveig seguía la comida, la deuda y la traición
Antes de que los jefes se reunieran para la respuesta
Ella había encontrado lo que nadie había notado
Cuando la primavera se acercaba, el hersir exigía
El puerto que el padre de Halvdan había usado
Donde el leidang se reunía cada año
La antigua costumbre hacía que la elección fuera segura
Solveig preguntó qué podían haber aprendido los comerciantes extranjeros
A través de los inviernos anteriores
Un visitante había bebido con el conde
Otro había contado barcos en el mar
Los guardias fueron enviados al extremo del promontorio
La flota esperaba más adentro en el fiordo
La primavera traía velas extranjeras
Hacia el puerto de reunión habitual
El fuego se elevó desde el hito en el promontorio
Más adentro, respondió el siguiente hito
El hersir tomó el casco junto al banco
Halvdan envió gente a los barcos
El siguiente invierno, el consejo se reunió de nuevo
Se mencionó el heno antes del leidang y la lucha
Los marineros inspeccionaron la quilla y los tablones
Antes de que el godien interpretara el vuelo de los cuervos
Solveig no obtuvo ni bienes ni rango
El lugar junto al banco permaneció el mismo
Cuando el consejo luego se detuvo entre dos opciones
Halvdan la dejó escuchar hasta el final
Antes de que diera su palabra a la asamblea
Dirigió su mirada hacia Solveig