Ein Fin Liten Blome
Ein fin liten blome i skogen eg ser,
I granskogen diger og dryg,
Og vent mellom mose og lyng han seg ter.
Han står der så liten og blyg.
Sei ottast du ikkje i skogen stå gøymd.
Der skuggane tyngje deg må?
-Å nei, for av Herren eg aldri vert gløymd,
til ringaste blom vil han sjå.
Men ynskjer du ikkje i prydhagen stå,
der folk kunne skoda på deg?
-Å nei, eg trivst best mellom ringe og små,
eg føddest til skogblome eg.
Om enn eg er liten, har Herren meg kjær,
med honom eg kjenner men sæl.
Kvar morgon meg bøna til himmelen ber,
med bøna eg sovnar kvar kveld.
Som blomen om vinteren visnar eg av,
men gler meg, for då står eg brud.
Lat lekamen kvila med fred i si grav,
mi sjel, ho er heime hos Gud.
Ja, glad skal eg vakna hos Jesus eingong,
i morgonen ævele klår.
Og blanda med heilage englar min song
i himmele, dit døden ei når!
Una Pequeña Flor Hermosa
Una pequeña flor hermosa en el bosque veo,
En el denso y extenso bosque de abetos,
Y espera entre musgo y brezo para cuidarse.
Allí se encuentra tan pequeña y tímida.
¿Temes no estar escondida en el bosque?
¿Donde las sombras te pesan?
-Oh no, porque nunca soy olvidada por el Señor,
Él verá incluso a la más humilde flor.
¿No deseas estar en el jardín decorativo,
Donde la gente pueda admirarte?
-Oh no, me siento mejor entre lo modesto y pequeño,
Nací para ser una flor de bosque.
Aunque sea pequeña, el Señor me ama,
Con Él siento una gran felicidad.
Cada mañana rezo hacia el cielo,
Con la oración me duermo cada noche.
Como la flor que se marchita en invierno,
Pero me regocijo, porque entonces estoy radiante.
Deja que el cuerpo descanse en paz en su tumba,
Mi alma, está en casa con Dios.
Sí, feliz despertaré con Jesús algún día,
En la clara mañana eterna.
Y mezclaré mi canción con los santos ángeles
En el cielo, donde la muerte no llega nunca.