Floden
Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt
Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
Det finnes en brønn, ei kjelda te liv i min egen plass
Kjærleik e navnet å blikket blir klart ved det minste glass
å kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrade ljus gå gjennom marg og bein
Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt
Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
The River
A river flows, a gentle stream through my life
I’m filled with warmth and peace when I wade through your reeds
And every time I dare to dive into you, I feel whole and clean
And I sense a soothing light coursing through my bones
I wonder now why I don’t bathe in it more
Why, why when I feel the good you do for me
It almost seems like I’m trying to avoid it
And I feel scared of the grace and joy you give me
Strange, strange
There’s a well, a source of life in my own place
Love is the name, and my vision clears with the slightest sip
And every time I dare to drink from it, I feel whole and clean
And I sense a soothing light coursing through my bones
I wonder now why I don’t drink from it more
Why, why when I feel the good you do for me
It almost seems like I’m trying to avoid it
And I feel scared of the grace and joy you give me
Strange, strange
I want to defy the resistance I have to accepting what is good
It’s not smart to walk around looking for what I’ve already got
I wonder now why I don’t bathe in it more
Why, why when I feel the good you do for me
It almost seems like I’m trying to avoid it
And I feel scared of the grace and joy you give me
Strange, strange
Escrita por: Bjørn Eidsvåg