Floden
Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt
Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
Det finnes en brønn, ei kjelda te liv i min egen plass
Kjærleik e navnet å blikket blir klart ved det minste glass
å kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrade ljus gå gjennom marg og bein
Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt
Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
La rivière
Il ne coule pas une rivière, un flot apaisant dans ma vie
Je suis rempli de douceur et de paix quand je marche dans tes roseaux
Et chaque fois que j'ose plonger en toi, je deviens entier et pur
Et je sens une lumière apaisante traverser mes os et ma chair
Je me demande maintenant pourquoi je ne me baigne plus là-dedans
Pourquoi, pourquoi quand je sens tout le bien que tu fais pour moi
On dirait presque que j'essaie de l'éviter
Et j'ai peur de la grâce et de la joie que tu m'offres
Étrange, étrange
Il existe un puits, une source de vie dans mon propre coin
L'amour est le nom et le regard devient clair avec le moindre verre
Et chaque fois que j'ose en boire, je deviens entier et pur
Et je sens une lumière apaisante traverser mes os et ma chair
Je me demande maintenant pourquoi je ne bois plus de ça
Pourquoi, pourquoi quand je sens tout le bien que tu fais pour moi
On dirait presque que j'essaie de l'éviter
Et j'ai peur de la grâce et de la joie que tu m'offres
Étrange, étrange
Je veux défier la résistance que j'ai à recevoir ce qui est bon
Ce n'est pas malin de tourner en rond à chercher ce que j'ai déjà reçu
Je me demande maintenant pourquoi je ne me baigne plus là-dedans
Pourquoi, pourquoi quand je sens tout le bien que tu fais pour moi
On dirait presque que j'essaie de l'éviter
Et j'ai peur de la grâce et de la joie que tu m'offres
Étrange, étrange
Escrita por: Bjørn Eidsvåg