395px

Locura

Burzum

Vanvidd

En forskremt skikkelse I skyggen
Fillete og fattig, men vakker og rik
Fælen og forvridd, men ingen stakkar
Hun gjemmer seg så godt hun kan

Hun er forhatt av de fleste
Men elsket av de aller beste

Reiser gjerne langt og lenge
Hun går alene, barbeint I skiten
På ubrukte veier, gjengrodde stier
I dyretrakk og farlige leier

Oppover, til himmelens rand
I lasten; galskap I bøtter og spann
Himmelen revner når hun når opp
Hymnen tar slutt for saueflokk

Lyse lokker, lure smil
Blåe blikk, bak sjalet
Melkehvit hud, kritthvite tenner
Latteren skremmer de fleste

Locura

Una figura asustada en la sombra
Harapienta y pobre, pero hermosa y rica
Horrible y retorcida, pero no una desdichada
Se esconde lo mejor que puede

Es odiada por la mayoría
Pero amada por los mejores

Dispuesta a viajar lejos y por mucho tiempo
Ella camina sola, descalza en la suciedad
Por caminos no utilizados, senderos cubiertos de maleza
En vestimenta cara y lugares peligrosos

Hacia arriba, hasta el borde del cielo
En su carga; locura a montones
El cielo se rompe cuando alcanza la cima
El himno termina para el rebaño de ovejas

Rizos claros, sonrisa astuta
Mirada azul, detrás del chal
Piel lechosa, dientes blancos como tiza
La risa asusta a la mayoría

Escrita por: Varg Vikernes