Enhver Til Sitt
Jeg følger etter hesten, inn i skogen
Blødende, våt nedentil av eget blod
Føttene føles stadig tyngre
En bankende smerte i låret
Buksene har blitt som gips
Rundt beina der blodet har størknet
Jeg faller, men reiser meg igjen
Sjanglende, haltende, stumpende, fallende
Min jakt når sin slutt, i den våte mosen
Ved månetjernets ensomme bredd
Månetjernets ensomme bredd
Månetjernets ensomme bredd
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen (og igjen og igjen)?
En gang, denne gang, går det ikke å reise seg igjen
Jeg forblir der, i den våte mosen, alene og døende
Det går ikke å reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller
Månen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg
Månen blinker til meg
Månen blinker til meg
Lyset blir sterkere
Månegudinnen kommer til meg
Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen? (Og igjen og igjen)?
Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset
Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset
Cada Uno a Su Propio
Sigo al caballo, adentrándome en el bosque
Sangrando, húmedo abajo por mi propia sangre
Los pies se sienten cada vez más pesados
Un dolor punzante en el muslo
Los pantalones se han vuelto como yeso
Alrededor de las piernas donde la sangre se ha coagulado
Caigo, pero me levanto de nuevo
Tambaleándome, cojeando, cayendo, tropezando
Mi cacería llega a su fin, en el húmedo musgo
A la orilla solitaria del estanque de la luna
A la orilla solitaria del estanque de la luna
A la orilla solitaria del estanque de la luna
¿Por qué debo intentar el destino una y otra vez?
¿Por qué debo olvidar el dolor cuando la herida sana?
¿Por qué debo acostumbrarme a un cuerpo roto?
¿Por qué debo olvidar dónde caí la última vez?
¿Por qué debo olvidar? ¿Por qué debo olvidar?
¿Por qué debo sentir el viejo dolor de nuevo (una y otra vez)?
Una vez, esta vez, no puedo levantarme de nuevo
Me quedo ahí, en el húmedo musgo, solo y muriendo
No puedo levantarme de nuevo, y tampoco quiero
La luna se refleja en la superficie del agua y me guiña
La luna me guiña
La luna me guiña
La luz se vuelve más intensa
La diosa de la luna viene hacia mí
Ya no tengo frío
Me calienta la luz de la luna
¿Por qué debo intentar el destino una y otra vez?
¿Por qué debo olvidar el dolor cuando la herida sana?
¿Por qué debo acostumbrarme a un cuerpo roto?
¿Por qué debo olvidar dónde caí la última vez?
¿Por qué debo olvidar? ¿Por qué debo olvidar?
¿Por qué debo sentir el viejo dolor de nuevo? (¿Una y otra vez?)
Ya no tengo frío
Me calienta la luz de la luna
Ya no tengo frío
Me calienta la luz de la luna