Himmel
Det fins ein strofe så adle kan
Der bor lengst inn bag det blå i kvert øye
Den kvile trygt øve jordens land
Fra hav te fjell
Suse ved lyng å vann
Den lyde best onna trange kår
Den er et ekko av Guds drømmer i det høye
Den stryge mildt gjøno kongens hår
Når dagen e endt
Å han kjenne om hjerte slår
Å opp av sultens hær av mennesker på vandring
Stige strofens enkle ord:
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Den ligge gjømt i en morders munn
Å bag en rynke i den rige rederens panne
Den bor i vraket på havets bunn
Å stige mot Gud
Fra strandede hjerters grunn
Ein strofe reise seg fra sygeseng å celler
Å fylle jordens katedral:
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Den bor i temple onna perlemor å gull
Den følle trøstens grå kapell
Den krybe opp fra brente byer å mørke hull
Den bor i oppbrudd og farvel:
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Gje meg
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Gje meg
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
La meg få et glimt
Cielo
Detrás hay un verso que todos pueden ver
Que vive más allá del azul en cada ojo
Descansa seguro sobre la tierra
Desde el mar hasta la montaña
Susurra junto al brezo y al agua
Resuena mejor en medio de la estrechez
Es un eco de los sueños de Dios en lo alto
Acaricia suavemente el cabello del rey
Cuando el día termina
Y él siente cómo late su corazón
Y de entre la horda hambrienta de personas en movimiento
Se elevan las simples palabras del verso:
Cielo
Cielo
Déjame echar un vistazo al cielo
Cielo
Cielo
Déjame echar un vistazo al cielo
Se esconde en la boca de un asesino
Y detrás de una arruga en la frente del rico comerciante
Vive en los restos en el fondo del mar
Y se eleva hacia Dios
Desde lo más profundo de los corazones varados
Un verso se levanta desde la cama del enfermo y las celdas
Y llena la catedral de la tierra:
Cielo
Cielo
Déjame echar un vistazo al cielo
Cielo
Cielo
Déjame echar un vistazo al cielo
Vive en los templos de nácar y oro
Llena la capilla gris de consuelo
Se arrastra desde las ciudades quemadas y los agujeros oscuros
Vive en las despedidas y los adioses:
Cielo
Cielo
Déjame echar un vistazo al cielo
Cielo
Cielo
Déjame echar un vistazo al cielo
Dame
Cielo
Cielo
Déjame echar un vistazo al cielo
Dame
Cielo
Cielo
Déjame echar un vistazo al cielo
Déjame echar un vistazo