Stien
Svunne tider pajotuns vei
Der over hoye klipper og fjell
Har merket den med stov og aske
Fra dengang alders hirder
Vandret pa disse kanter
Her gandviks bergtroll trampet frem
I ondt og strrt et tussefolge
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
Om landets skogsliv og morke sider
Her pa stien som bukter seg uendelig frem
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
Kan oynes i horisonten
Sa storslatt det ma ha v?rt
Og speide ut over alt dette
Og a vandre sa alene og fri
En hostkveld i en kald og lett take
Slik som mange for meg har opplevd
Og som mange for meg ha verdsatt
Men minner blir glemt av tidens gang
Og lite er her som det engang var
Her som ellers har blader visnet
Men falt ned pa en forfallen jord
Hvor drommer og liv har dodd ut
Men kanskje bak en stien
Eller bak en gammel busk
Sitter fortsatt.....hmm
Og venter?
Sendero
En tiempos pasados en el camino
Donde sobre altos acantilados y montañas
Lo marcaron con polvo y ceniza
Desde la época de los antiguos pastores
Que caminaban por estos lugares
Aquí los trolls de las montañas de Gandvik avanzaron
Con maldad y grandeza un séquito de duendes
Donde los viajeros encontraron una gran sabiduría
Sobre la vida forestal del país y sus lados oscuros
Aquí en el sendero que serpentea infinitamente hacia adelante
Entre las rocas donde aún difícilmente
Se pueden divisar en el horizonte
Qué grandioso debe haber sido
Y observar todo esto
Y caminar tan solo y libre
Una noche de otoño en una fría y ligera neblina
Como muchos antes que yo han experimentado
Y como muchos antes que yo han apreciado
Pero los recuerdos son olvidados por el paso del tiempo
Y poco queda aquí como solía ser
Aquí, como en otros lugares, las hojas han marchitado
Pero caído sobre una tierra desmoronada
Donde los sueños y la vida han desaparecido
Pero tal vez detrás de un sendero
O detrás de un viejo arbusto
Todavía se sienta... hmm
¿Y espera?