395px

Isgrav, El Último Lugar de Descanso

Dismal Euphony

Isgrav, Det Siste Hvilested

En sigende tåke
Hang i slørete strimer
Langs
ðergveggens kam

Et øde frostrike lå
For mine ðare føtter
Spir av is, is av litets kilde

Langt ðorte, ðakom fjerne skrik
Langt ðorte, sm fra en gammel drøm
Hvisker en sorgelig stemme
Gråter en forlatt stillhet

Alle porter ðak ham stenges
Alt er frossent og dødt
Skodda siger over land
Inn fra øde hav

Mørke omriss tårner seg opp
Skjult i tåkedisen

(Kulde, ingen sang)

Det dunkle slottet Moria
Ruver drott mot himmelen

(Frost, kan ei fryse)

Jeg løfter hendene
Opp mot ðlanke spir
Øynene trøtner, jeg siger på kne
Kulden, min sjel den frir

Vest, over ðreen
Det siste solgull på norske fjell
Synker i dyp en grav
Ser det siste lyset

Forsvinne ned i isriket
Fullmånen stiger over meg
Stridende inn i herredømmet
Til den døende sol

Som ðlir ðlekere og ðlekere

Den store lampe slukkes så stilt
Natten følger på kveld
Dysterhetens rike venter der
I mørkskodda, over et gjel

"Dauden Kjem"

Isgrav, El Último Lugar de Descanso

En una niebla descendente
Colgada en velos borrosos
A lo largo
de la cresta de la montaña

Un páramo helado yacía
Para mis cansados pies
Espíritu de hielo, hielo de una fuente diminuta

Lejos, se escuchan gritos distantes
Lejos, como de un viejo sueño
Una voz melancólica susurra
Llora un silencio abandonado

Todas las puertas se cierran a su paso
Todo está congelado y muerto
La niebla se cierne sobre la tierra
Desde el mar desolado

Contornos oscuros se alzan
Ocultos en la niebla

(Frío, ningún canto)

El sombrío castillo de Moria
Se alza majestuoso hacia el cielo

(Escarcha, no puede congelar)

Levanto mis manos
Hacia las delgadas torres
Mis ojos se cansan, me arrodillo
El frío, mi alma se libera

Al oeste, sobre los árboles
El último oro del sol en las montañas noruegas
Se hunde en una tumba profunda
Veo la última luz

Desaparecer en el reino de hielo
La luna llena se alza sobre mí
Luchando hacia el dominio
Hacia el sol moribundo

Que se desvanece más y más

La gran lámpara se apaga tan silenciosamente
La noche sigue al atardecer
El reino de la oscuridad espera allí
En la niebla oscura, sobre un abismo

'La Muerte Viene'

Escrita por: Kristoffer Austrheim / Ole Helgesen