395px

Breve Estancia

Jan Eggum

Kort Opphold

Ditt liv er en reise, du bor i kupeen,
den trygge turisten som ser på hvor engene grøder,
at skogene grønnes,
men aldri et tre eller gras-strå. Nei! Nei!
Som du raser mot regn, tørr og trygg!
Kan du føle heten under solen,
kan du kjenne denne jord?
Om du bare ville hoppe av og se etter,
så skjønte du vel.
Da skjønte du.
Men ikke er denne stasjonen ditt mål.
Kort opphold. Kort opphold!

Du blir ikke fengslet av lyset fra snøen,
av skispor og ensomme hytter.
Det rimer på veggen, det blåser fra vidda.
Et tog er din varme beskytter. Ja ja.
I den evige is fant du fred,
men din uro kan du ikke greie deg foruten,
kan du vel? Nei!
Gul røyk fyller rommet og det dogger på ruten.
Du slipper å se, du slipper det.
Så denne stasjonen ble ikke ditt mål.
Kort opphold. Kort opphold!

Det slår mot ditt vindu et ekko fra byen,
fra gårder hvor bybermen lever.
Du ser det som bilder i dårlige rammer,
du vet ikke hvordan de strever! Nei nei.
Kan du se hvor de går, i sin hast?
Hvor de lærer smile, hvor man nekter dem å tenke,
vet du hvor? Nei!
Du ser deres tempo, men du ser ikke den lenke
som holder dem fast. En slaves lodd.
De mange går av, men her skifter du spor.
Kort opphold. Kort opphold!

(mellomspill)

Du er i tunnelen. Din utsikt er borte.
Da blir det for trangt i kupeen.
Så kommer kolleger og dårlige venner,
de lokker deg med til kafeen. All right.

Hør dem snakke seg varm i sin rus.
Alt de kunne se var det de leste i brosjyren før de dro.
Ja, havet er en himmel når en sjømann spenner hyren.
Studenten er full, han har det fælt.
Du glemmer å gå når du kunne gått av.
Kort opphold. Kort opphold.

Du døser i setet mens føreren skriker om været
og høyden og tiden.
«Naturen er vakker og vi er i rute og
resten bestemmer vi siden». «Thank you».
Vet du når du gikk på, og hvor du skal?
Kan du dømme verden fra din plass
og komme fra det med honnør,
stinn og sløv av T-bone steak og øl og sjokolade.
Du vil ikke mer - men du holder ut.
Så stanser de toget, så tar du notat.
Kort opphold. Kort opphold!

Breve Estancia

Tu vida es un viaje, vives en el compartimento,
el turista seguro que observa cómo los campos se vuelven verdes,
cómo los bosques se tornan verdes,
pero nunca un árbol o una brizna de hierba. ¡No! ¡No!
¡Como te enfureces contra la lluvia, seca y segura!
¿Puedes sentir el calor bajo el sol,
puedes sentir esta tierra?
Si tan solo quisieras bajarte y mirar,
entenderías, ¿verdad?
Entenderías.
Pero esta estación no es tu destino.
Breve estancia. ¡Breve estancia!

No quedas cautivado por la luz de la nieve,
por las huellas de esquí y las cabañas solitarias.
Rima en la pared, sopla desde la meseta.
Un tren es tu cálido protector. Sí, sí.
En el eterno hielo encontraste paz,
pero tu inquietud no puedes prescindir de ella,
¿verdad? ¡No!
El humo amarillo llena la habitación y empaña la ventana.
No necesitas ver, te liberas de eso.
Así que esta estación no fue tu destino.
Breve estancia. ¡Breve estancia!

Un eco de la ciudad golpea tu ventana,
de granjas donde los suburbios viven.
Lo ves como imágenes en malos cuadros,
¡no sabes cómo luchan! ¡No, no!
¿Puedes ver a dónde van, con prisa?
Dónde aprenden a sonreír, donde se les niega pensar,
¿sabes dónde? ¡No!
Ves su ritmo, pero no ves la cadena
que los mantiene atados. El destino de un esclavo.
Muchos se bajan, pero aquí cambias de rumbo.
Breve estancia. ¡Breve estancia!

(Interludio)

Estás en el túnel. Tu vista desaparece.
Entonces se vuelve demasiado estrecho en el compartimento.
Llegan colegas y malos amigos,
te atraen hacia la cafetería. Está bien.

Escúchalos calentarse en su embriaguez.
Todo lo que podían ver era lo que leyeron en el folleto antes de partir.
Sí, el mar es un cielo cuando un marinero amarra la vela.
El estudiante está ebrio, la está pasando mal.
Olvidas bajarte cuando podrías haberlo hecho.
Breve estancia. ¡Breve estancia!

Te adormeces en el asiento mientras el conductor grita sobre el clima
y la altitud y el tiempo.
'La naturaleza es hermosa y estamos a tiempo y
el resto lo decidiremos más tarde'. 'Gracias'.
¿Sabes cuándo subiste y a dónde vas?
¿Puedes juzgar el mundo desde tu lugar
y salir de eso con honor,
lento y adormecido por el filete T-bone y la cerveza y el chocolate?
Ya no quieres más, pero resistes.
Entonces el tren se detiene, y tomas nota.
Breve estancia. ¡Breve estancia!

Escrita por: