395px

En el café

Jan Eggum

På Kafe

på kafe
det er menneske-musikken
et pusterom ti meter fra trafikken
alltid i den stille dramatikken
en kort replikk
et lite blikk
en mystisk mosaikk
alltid i erotikk
du merkerdu går
på kafe
og freden lar seg senke
der det e bråk der kan du ikkje tenke
vi sitter fast i en usynlig lenke
i samtalen
en lek for menn
og kvinner av det søte liv
med hvert sitt motiv

ikkje med mas
ikkje på stas
ikkje i kalas
eller påfylla
ikkje i dress
ikkje med stress
bare møte mennesker
som lever halve livet
på kafe

på kafe
er aldri merenn rammen
men hver for seg er vi alene sammen
litt eplekjekk - men ikkje langtfra stammen
som negere
under et tre
og hver time en ny bohem
elleret nytt problem
man fyrer ikkje
på kafe
man nipper litt til vinen
man skotter litt på fetteren til studinen
for mus er mus for katten og kaninen
vi e en sekt
av dyreslekt
men så full av ånd
vi vil ha det sånn

ikkje St.Hans
ikke på dans
ikkje på utdrikningslag
eller annet ubehag
nei gi meg et ord
et vindusbord
la meg få en stor
kaffelatte
og møte mine venner
på kafe
de der som lever livet
på kafe

En el café

En el café
donde suena la música humana
un respiro a diez metros del tráfico
siempre en la tranquila dramática
una breve réplica
una mirada fugaz
una misteriosa mosaico
siempre en lo erótico
te das cuenta al caminar
en el café
y la paz se deja sentir
donde hay ruido no puedes pensar
estamos atrapados en una cadena invisible
en la conversación
un juego para hombres
y mujeres de la dulce vida
con sus propios motivos

sin alarde
sin ostentación
sin fiestas
o recargas
sin traje
sin estrés
solo encontrarse con personas
que viven media vida
en el café

en el café
nunca es solo el marco
pero cada uno está solo juntos
un poco arrogante, pero no lejos del árbol genealógico
como negros
bajo un árbol
y cada hora un nuevo bohemio
o un nuevo problema
no se enciende
en el café
se sorbe un poco de vino
se echa un vistazo al primo de la estudiante
porque un ratón es un ratón para el gato y el conejo
somos una secta
de la especie animal
pero tan llenos de espíritu
queremos que sea así

sin San Juan
sin baile
sin despedidas de soltero
o cualquier otro malestar
no me des una palabra
una mesa junto a la ventana
dame un gran
café con leche
y encontrarme con mis amigos
en el café
esos que viven la vida
en el café