Sigurd
Sigurd, som gikk søvnig på jobben,
du fortjener en lang,
hyggelig sang.
Ja du Sigurd, som går sur på din arbeid
som du hater så vel,
se på deg selv:
Du var gått tom,
aldri så du deg om,
derfor fikk du den dom
som blir gin en uskyldig.
Du ble et null,
klokka ti er du full
og da prater du tull
om din mislykte liv.
Sigurd, du var tvunget til verden
og ble kuet og hard
og redd for din far,
men du Sigurd ble betatt av de store,
de som frister de små
med alt de kan få:
De gir deg gull
og en fin busserull,
og når pungen er full,
får du bayer og bingo.
Men når du går hjem,
kommer sjelen din frem.
Da forbanner du dem
som har lenket din liv.
Sigurd, som forsørger oss alle,
din mekaniske slit
har ført oss hit.
Men du Sigurd, har en trang til en frihet,
ingen gud eller stat
er moderat.
Flaska er tom.
Kast den fra deg og kom!
Til å tenke seg om trenges ingen papirer.
Naturlig bud,
uten glans, uten skuld
men med seiglivet hud,
merket aven maskin.
Sigurd, ikke stol på partiet,
det vil seier og svik
over din lik.
Og du Sigurd, ikke tilbe de flinke,
du har revolusjon
i din person.
Opprørets dag
er for noen et fag.
Det var dem til behag
om du bar deres merke,
så ta deg i akt
og vær alltid på vakt.
Alt du aldri har sagt
skal bli handling en dag.
Sigurd
Sigurd, que ibas somnoliento al trabajo,
debes tener una larga,
agradable canción.
Sí, Sigurd, que estás amargado en tu trabajo
que odias tanto,
mírate a ti mismo:
Te quedaste sin nada,
nunca te diste cuenta,
por eso recibiste el castigo
que se convierte en una inocencia.
Te convertiste en un cero,
a las diez estás ebrio
y entonces hablas tonterías
sobre tu vida fallida.
Sigurd, fuiste obligado al mundo
y te volviste sumiso y duro
y temeroso de tu padre,
pero tú, Sigurd, quedaste cautivado por los poderosos,
los que seducen a los débiles
con todo lo que pueden obtener:
Te dan oro
y un bonito abrigo,
y cuando tu bolsillo está lleno,
recibes cerveza y bingo.
Pero cuando regresas a casa,
tu alma se revela.
Entonces los maldices
por haber encadenado tu vida.
Sigurd, que nos sostiene a todos,
tu esfuerzo mecánico
nos ha llevado hasta aquí.
Pero tú, Sigurd, anhelas libertad,
ni dios ni estado
son moderados.
La botella está vacía.
¡Deshazte de ella y ven!
No se necesitan papeles para reflexionar.
Un mandato natural,
sin brillo, sin culpa
pero con una piel resistente,
marcado por la máquina.
Sigurd, no confíes en el partido,
buscará la victoria y la traición
sobre tu cadáver.
Y tú, Sigurd, no adores a los astutos,
tienes la revolución
en tu persona.
El día de la rebelión
es para algunos un oficio.
Les complacería
si llevaras su marca,
así que ten cuidado
y mantente siempre alerta.
Todo lo que nunca has dicho
se convertirá en acción algún día.