Underveis
I hjørnet av kafeen kryper noen inn,
som tappert prøver å bevare roen sin,
men en i andre hjørnet har alt tatt kontakt.
Han e uforberedt og ikkje nok på vakt.
Han tolker blikket som «amour>' med vin og peis.
For han betyr det bare at han e
underveis.
Han ville opp og ut, men hatet å bli født.
Han ville vokse, men ikkje bli stor før han var nødt.
Han likte kryssord, skatter, UFO, puslespill,
alt han ikkje skjønte, alt han ikkje helt fikk til.
I drømmen var han romfarer «in auter space».
Han ville ikkje nå frem, ville vere
underveis.
Så han fikk ingen examen, han gikk ikkje til topps.
Han syntes alltid han tjente for lite!
Han tok hver ledig taxi. Han lengtet med hvert tog.
Han elsket alt han nesten kunne vite.
Han samlet alt som ikkje kunne bli komplett.
Han diskuterte helst der ingen kunne ha rett.
Han var i opposisjon uansett kem som var makt.
Han aksepterte aldri at siste ord var sagt.
Han ville høyere. Hans liv var som en heis,
for han var bare lykkelig når han var
underveis.
Så han som no vil tro han e blitt målet hans
Skal lere han var bare ved til bålet hans,
og før han har erobret han, vil han gå lei,
og før han skjønner noe, har han gått sin vei.
Han planlegger i tankene en siste reis,
der rummelen for evig er å vere
underveis.
En camino
En la esquina del café alguien se desliza,
tratando valientemente de mantener la calma,
pero en la otra esquina alguien ya ha hecho contacto.
Él está desprevenido y no lo suficientemente alerta.
Interpreta la mirada como 'amor' con vino y chimenea.
Para él solo significa que está
en camino.
Quería salir adelante, pero odiaba haber nacido.
Quería crecer, pero no ser grande hasta que fuera necesario.
Le gustaban los crucigramas, tesoros, OVNIs, rompecabezas,
todo lo que no entendía, todo lo que no lograba del todo.
En sus sueños era un astronauta 'en el espacio exterior'.
No quería llegar, solo quería estar
en camino.
Así que no obtuvo ningún título, no llegó a la cima.
Siempre pensaba que ganaba muy poco.
Tomaba cada taxi disponible. Anhelaba cada tren.
Amaba todo lo que casi podía comprender.
Coleccionaba todo lo que no podía completar.
Discutía preferiblemente donde nadie podía tener la razón.
Estaba en oposición sin importar quién tuviera el poder.
Nunca aceptaba que la última palabra hubiera sido dicha.
Quería más alto. Su vida era como un ascensor,
pues solo era feliz cuando estaba
en camino.
Así que aquel que ahora cree que se ha convertido en su objetivo
Descubrirá que solo era leña para su fuego,
y antes de conquistarlo, se aburrirá de él,
y antes de comprender algo, se habrá ido.
Planea en su mente un último viaje,
donde el ruido eterno es estar
en camino.