Balladen Om Bifrost
Når solå rinne gripe eg
Itte gnistane i Ymes skalle
I lenker eg mane frem ein tanke
Ein tanke så går ut te alle
Bak kvar ferd te Bifrost minne
Står tusener igjen
Bak det svik mot den norrøne gløden
Står tusen år igjen
Eg trur på nye tankar
På nye norrøne spor
På ein drøm om livet, om sviklause ættar
Om ein sal fagrare enn sol
Når striden stilne så volvå seie
Og Fimbulvinteren har gått sin gang
Ska nye tider fylla manns minne
Og gamle sangar ska syngas om og om igjen
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Eg vet ett så aldri dør
Dommen øve kvar ein død
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Ord om deg ska aldri dø
I ærefullt ettermæle
Kim e med meg i kampen her?
Mot sviket og mot pesten
Mot eiterormer så vrir seg rundt
Og gjør livet surt for resten
Kim føre dei hengtes ord?
Kim vil reisa stångå?
Hørr meg nå alle ættar
Alle dokkår der ute så brenne
Me møtes på vollen ein siste gång
Vinden viser vei
Der nye tider ska fylla manns minne
Og gamle sangar ska syngas om og om igjen
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Eg vet ett så aldri dør
Dommen øve kvar ein død
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Ord om deg ska aldri dø
I ærefullt ettermæle
La Balada de Bifrost
Cuando el sol se pone, agarro
Las chispas en el cráneo de Ymir
En cadenas invoco un pensamiento
Un pensamiento que se extiende a todos
Detrás de cada viaje a Bifrost
Permanecen miles
Detrás de la traición a la llama nórdica
Permanecen mil años
Creo en nuevas ideas
En nuevas huellas nórdicas
En un sueño de vida, de linajes sin traición
En un salón más hermoso que el sol
Cuando la lucha se calme, la völva dirá
Y el Fimbulvinter habrá pasado
Nuevos tiempos llenarán la memoria de los hombres
Y viejas canciones se cantarán una y otra vez
El ganado muere, los parientes mueren
Uno muere de la misma manera
Sé de uno que nunca muere
El juicio sobre cada muerte
El ganado muere, los parientes mueren
Uno muere de la misma manera
Las palabras sobre ti nunca morirán
En un honorífico recuerdo
¿Quién está conmigo en esta batalla?
Contra la traición y la peste
Contra serpientes venenosas que se retuercen
Y hacen la vida amarga para el resto
¿Quién llevará las palabras de los ahorcados?
¿Quién levantará la bandera?
Escúchenme ahora todos los linajes
Todos ustedes que arden ahí afuera
Nos encontraremos en la colina una última vez
El viento muestra el camino
Donde nuevos tiempos llenarán la memoria de los hombres
Y viejas canciones se cantarán una y otra vez
El ganado muere, los parientes mueren
Uno muere de la misma manera
Sé de uno que nunca muere
El juicio sobre cada muerte
El ganado muere, los parientes mueren
Uno muere de la misma manera
Las palabras sobre ti nunca morirán
En un honorífico recuerdo