Lykkejegaren
Han så dei vakre utpostane
Dei stolte og majestetiske fjell
uberørt av menneskanes herjing
usett av andre enn han selv
Vil den reine lufta bli reinare?
Dei solblanke dagar bli lysare?
Stjerneblanke netter bli vakrare?
Eller ville dei døy?
Dag etter dag og natt etter natt
aleine i kulde, vind og regn
i denne dal renn det så frisk ein strøm
her skin det så sterk ein sol
Her bodde han, her bodde ulv og gaupe
Han kjende kvart tre og mosegrodd stein
Men under landskapets ytre åsyn
han kjende eit hjarte av gull
El cazador de la felicidad
Él veía los hermosos puestos avanzados
Los orgullosos y majestuosos montes
intactos por el saqueo de los humanos
vistos solo por él mismo
¿Se volverá más purificado el aire puro?
¿Los días brillantes se volverán más claros?
¿Las noches estrelladas se volverán más hermosas?
¿O morirán?
Día tras día y noche tras noche
solo en el frío, viento y lluvia
en este valle fluye un arroyo tan fresco
aquí brilla un sol tan fuerte
Aquí vivió él, aquí vivieron lobo y puma
Él conocía cada árbol y piedra cubierta de musgo
Pero bajo la apariencia exterior del paisaje
él sentía un corazón de oro