Koma
Ensomhetens stier fører meg
Lengte bort
Forvi sorgenes vann
Og stillhetens skog
Med tausheten som eneste venn
Her hvor latteren er stilnet og glemt
Her har mang en sjel vandret
Forlatt uten håp
Forfulgt av fortids gjenferd
Forfulgt forlatt og alene
Tiden går men viser ingen nåde
Den kan være en venn eller en fiende
Leger mine sår og fører meg til nye
Kaldt og smertefullt det er
Kreftene ebber så alt for fort
Utslitt og maktesløs faller jeg om
Dette er en kamp jeg ikke makter
En byrde så alt for tung
Gi meg ro til å hvile
Gi meg en tid uten sår
Bli hos meg i ensomheten
Til jeg sovner stille inn
Soledad
En los senderos de la soledad me guían
Anhelo escapar
De las aguas de la aflicción
Y del bosque del silencio
Con el silencio como único amigo
Donde la risa se ha apagado y olvidado
Aquí han caminado muchas almas
Abandonadas sin esperanza
Perseguidas por los fantasmas del pasado
Perseguidas, abandonadas y solas
El tiempo pasa sin mostrar piedad
Puede ser un amigo o un enemigo
Cura mis heridas y me lleva a nuevos caminos
Frío y doloroso es
Las fuerzas disminuyen demasiado rápido
Agotado y sin poder, caigo
Esta es una batalla que no puedo librar
Una carga demasiado pesada
Dame paz para descansar
Dame un tiempo sin heridas
Quédate conmigo en la soledad
Hasta que me duerma en silencio