Mot Myrke Vetteren
Velkomen atter hit til våre grender,
velkomen her, du sæle sumarkveld,
med lauv og gras utyver alle strender
og gule blomar i den grøne feld,
med lette småsky, lagd i lange render
som trådar i det høge himmeltjeld,
og med den milde ljossken, som seg breider
utyver fjell og fjord på alle leider.
Den siste solblenk er i havet sokken,
den fyrste kjem snart or den låge grop,
ein dag er tendrad, fyrr enn hin er slokken,
og kveld og morgon renna heilt ihop.
Snart vaknar upp den kvilde fugleflokken
og helsar morgonen med glederop.
So riser soli til den lange svingen
og set ein annan let på heile kringen.
Kom, lat oss nøyta tidi, som ho skrider,
og minnast, at ho skrider ofsa fort.
Med kvar ein dag, med kvar ein kveld, som lider,
eit stig mot myrke vetteren er gjort.
Det kjem ein dag, då kvar ein blom, som bider,
er fallen av, og slikt eit fall er stort.
Di skal eg sjå på blomen, fyrr han blaknar,
og nøyta sumar'n, fyrr eg honom saknar.
No a mi oscuro compañero
Bienvenido de nuevo a nuestros pueblos,
Bienvenido aquí, extraña noche de verano,
con hojas y hierba cubriendo todas las orillas
y flores amarillas en el campo verde,
con ligeras nubes, formadas en largas filas
como hilos en el alto cielo,
y con la suave luz que se extiende
sobre montañas y fiordos en todos los caminos.
El último destello de sol se ha hundido en el mar,
el primero pronto saldrá de la baja cueva,
un día se enciende antes de que otro se apague,
y la noche y la mañana se funden por completo.
Pronto despertará la tranquila bandada de pájaros
y saludará la mañana con alegría.
Así el sol se eleva en su largo arco
y arroja una nueva luz sobre todo el entorno.
Ven, disfrutemos del tiempo que avanza,
y recordemos que avanza demasiado rápido.
Con cada día, con cada noche que pasa,
se da un paso hacia mi oscuro compañero.
Llegará un día en que cada flor que florece
habrá caído, y tal caída será grande.
Así que miraré la flor antes de que se marchite,
y disfrutaré del verano antes de extrañarlo.