Flaumen Går, I Norge Er Vår
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Bjørka sprett i dalom.
Dølakar
Traust og hard
Rydjer ferdregard.
Sjå kor det losnar i alle liom,
Skreda fer etter bergesidom.
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.
Frå fjellet rinn
Ein bekk så linn
Mellom stuv og steinar.
Av bekker små
Det vert ei å,
Fagrast du skal sjå.
Høyr kor det i vatnet susar,
Høyr kor det i fossen brusar!
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.
Lita å
Kan du forstå
Kor ho fekk slikt mæle?
Bekk som rann
Er vaksen mann.
Stans han, om du kan.
Ingen mann kan straumen vende.
Tømmer og hus det set han på ende.
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.
Bykar stram
På gata går fram,
Trur han skal oss lære.
Men ikkje eg
Fær støkk av deg,
Sjølv eg rår min veg.
Bøndan' er ikkje lenger mjuke,
Husbondsretten, han vil me bruke.
Retten er vår,
Skulda er dår
Å lyde Noregs kår.
Om seint me kjem,
Så er det med klem.
Me vil garden rydja.
Bondemål,
Kvast som stål,
Gjev ikkje lenger tol.
Norsk mål vil me i Noreg hava,
Ikkje lenger med dansken kava.
Bondemål,
Kvast som stål,
Gjev ikkje lenger tol.
Blankt som gull
Og mjukt som ull
Er det norske målet.
Som sol på fjell,
Som blome-tjeld,
Som fuglesong om kveld.
Tusen års rot det hev i landet,
Tusen år til så skal det stande.
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.
Sumar-sol
Skin på jord,
Så jonsok-blomen laver!
Læt frå koll
Lur over voll,
Og dølan' slær på skjold.
Av skal ho hivast lurve-hetta!
Gullhjelm lyser i morgon-gletta.
Læt frå koll
Lur over voll,
Og dølan' slær på skjold.
Harald verk
Fjellbonde sterk
Gjer no andre gongen.
Gamalt grjot
Av kjemperot
Endå hev manndom og mot.
Kome alle, ver med på ferda,
Så skal det spørjast i vide verda,
At Noregs mann
Gjekk på og vann
Atter sitt eige land.
El río crece, en Noruega es nuestra
El río crece,
En Noruega es nuestra,
Los abedules brotan en los valles.
Los hombres del valle,
Firmes y duros,
Abren camino.
Mira cómo se desata en todos lados,
Las avalanchas van tras las laderas de las montañas.
El río crece,
En Noruega es nuestra,
Y son los hombres del valle los que mandan.
Desde la montaña fluye
Un arroyo tan suave
Entre cabañas y piedras.
De arroyos pequeños
Se forma un río,
El más hermoso que verás.
Escucha cómo susurra en el agua,
Escucha cómo brama en la cascada.
El río crece,
En Noruega es nuestra,
Y son los hombres del valle los que mandan.
Pequeño arroyo,
¿Puedes entender
Cómo obtuvo tal poder?
Un arroyo que corre
Se convierte en un hombre adulto.
Deténlo, si puedes.
Ningún hombre puede cambiar la corriente.
La madera y las casas las pone de cabeza.
El río crece,
En Noruega es nuestra,
Y son los hombres del valle los que mandan.
El hombre de la ciudad
Avanza por la calle,
Cree que nos va a enseñar.
Pero yo
No me asusto de ti,
Yo sigo mi camino.
Los campesinos ya no son débiles,
Usarán su derecho de dueño.
El derecho es nuestro,
La culpa es tuya
Por no obedecer las leyes de Noruega.
Si llegamos tarde,
Es con fuerza.
Queremos limpiar la granja.
El dialecto campesino,
Fuerte como el acero,
Ya no da tregua.
Queremos el idioma noruego en Noruega,
Ya no lucharemos con el danés.
El dialecto campesino,
Fuerte como el acero,
Ya no da tregua.
Brillante como el oro
Y suave como la lana
Es el idioma noruego.
Como el sol en la montaña,
Como la flor del prado,
Como el canto de los pájaros al atardecer.
Tiene raíces de mil años en la tierra,
Mil años más permanecerá.
El río crece,
En Noruega es nuestra,
Y son los hombres del valle los que mandan.
El sol de verano
Brilla en la tierra,
¡Así florece la flor de San Juan!
El eco de la colina
Se cierne sobre el prado,
Y los hombres del valle se preparan para la batalla.
¡Fuera con el gorro de lana!
El casco dorado brilla en la pradera al amanecer.
El eco de la colina
Se cierne sobre el prado,
Y los hombres del valle se preparan para la batalla.
Harald el fuerte
Montañés
Vuelve a la carga.
La antigua piedra
De raíces gigantes
Todavía tiene valentía y coraje.
Vengan todos, únanse al viaje,
Y se preguntará en todo el mundo,
Que el hombre de Noruega
Avanzó y ganó
Una vez más su propia tierra.