Norge I Rødt, Hvitt Og Blått
Hvor hen du går i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær.
Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blåklokker inn.
Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått,
Og det blå ga sin farge til breen, Det er Norge i rødt, hvitt og blått!
En vårdag i en solskinnstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun
To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvitt som det hvite er kjolen og så rødt som det rø' hennes kinn.
Hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet, står vår ungdom i rødt, hvitt og blått!
De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!
Noruega en Rojo, Blanco y Azul
Dondequiera que vayas en colina y montaña, en un día de invierno, una noche de verano entre fiordos y cascadas.
Desde prados y pantanos con pinos, desde el borde del mar con pueblos pesqueros y hasta los blancos arrecifes.
Encuentras al país con traje tricolor, envuelto en un resplandor de la magnificencia de la bandera.
Mira, un abedul de tronco blanco en la colina enmarca la franja de campanillas azules.
Hacia la casa pintada de rojo junto al camino, es la bandera ondeando al viento.
Sí, tan blanco como la nieve es blanca, y el rojo ha sido tocado por el sol de la tarde,
Y el azul le dio su color al glaciar, ¡Es Noruega en rojo, blanco y azul!
Un día de primavera en un momento soleado en el banco de Studenterlund, ahí están él y ella.
Dos jóvenes recién salidos de la escuela, dos antorchas recién encendidas en veinte grados más.
Ella es como un amanecer de primavera, teñida por el reflejo de la bandera noruega.
Sí, tan blanco como su vestido es blanco y tan rojo como sus mejillas.
Sus ojos son azules como las violetas, ella es la bandera ondeando al viento.
Él tiene una frente valiente y blanca, y un gorro rojo en la cabeza.
Con una confianza celeste en el país, nuestra juventud está en rojo, blanco y azul.
¡Lucharon tanto ella como él! Ahora brilla el fuego de la victoria, por toda la tierra de Noruega.
Hacia el cielo se elevan banderas tras banderas como mil hogueras de alegría hoy, por todas las batallas ganadas.
Chisporrotea como antes sobre cabañas y castillos, una marca ardiente en rojo, blanco y azul.
Como el arcoíris bajo la nube, deberá permanecer eternamente en el futuro.
Mira, brilla de nuevo sobre la ciudad, en rojo, blanco y azul.
Que resuene desde la calle y la plaza, por la tierra que los noruegos han recibido:
¡Eres nuestro, eres nuestro, vieja Noruega! ¡Te vestiremos de rojo, blanco y azul!