395px

La canción navideña de Josef

Halvdan Sivertsen

Josefs julevise

Vi har reist gjennom tida reist helt tell vi fann
En by som lå bada i lys
Og vi kjente vel nøden fra mange slags land
Så vi tenkte her slepp vi å frys
Førr der pr eika og sang dem med rørandes
ord Om mæ sjøl og om ho som nu snart sku bli mor

Og vi banka på døran i slott og palass
Førr vi trengte tell husrom og mat
Men de mektige møtt oss med skuddsikkert glass
Og de rike de møtt oss med hat
Berre småfolk og fattige bød oss av sitt
Men de hadde så lite og jobba så stridt
Så vi reiste tilbake i to tusen år
Vi va sliten og motlaus og kald
Og vi trudd vi mått gje oss som mange førrgår
Da vi endelig fant oss en stall
Der va skittent og svart der va steina og støv
Og ho skreik mens ho fødte men så fikk dem søv

Kanskje gjord' vi en feil der vi for gjennom år
Kanskje sku vi ha reist lenger frem
Tell ei ti som gjer fattigfolk likere kår
Og der døran står åpen førr dem
Førr tre vismenn som va her de visste så vel
Når de rike blir nødt
Slepp de fattige tell

Og nu sett æ med ungen på fanget og ser
På ei stjerne som skinne så godt
Og æ takke førr varmen og lyset ho gjer
Og førr guttungen som vi har fått
Og om Betlehemsnatta blir aldri så lang
Har æ håpet i hjertet og jula på fang

La canción navideña de Josef

Hemos viajado a través del tiempo, viajado hasta que encontramos
Una ciudad bañada en luz
Y conocimos bien la necesidad de muchas tierras
Así que pensamos aquí no pasaremos frío
Porque allí bajo el roble cantamos con palabras conmovedoras
Sobre mí mismo y sobre ella que pronto será madre

Y golpeamos las puertas de castillos y palacios
Porque necesitábamos refugio y comida
Pero los poderosos nos recibieron con copas a prueba de balas
Y los ricos nos recibieron con odio
Solo la gente común y los pobres nos ofrecieron su ayuda
Pero tenían tan poco y trabajaban tan duro
Así que regresamos dos mil años atrás
Estábamos cansados, desanimados y fríos
Y pensamos que debíamos rendirnos como muchos antes
Hasta que finalmente encontramos un establo
Estaba sucio y oscuro, había piedras y polvo
Y ella gritaba mientras daba a luz, pero luego se durmieron

Quizás cometimos un error al pasar por los años
Quizás deberíamos haber viajado más hacia adelante
Hasta un tiempo que brinde mejores condiciones a los pobres
Y donde la puerta esté abierta para ellos
Porque tres sabios que estuvieron aquí sabían muy bien
Cuando los ricos se ven obligados
Dejan a los pobres atrás

Y ahora me siento con el niño en mi regazo y veo
Una estrella que brilla tan brillante
Y agradezco por el calor y la luz que ella brinda
Y por el niño que hemos tenido
Y aunque la noche de Belén sea tan larga
Tengo la esperanza en el corazón y la Navidad en brazos

Escrita por: