395px

Vida dura

Halvdan Sivertsen

Liv laga

Se kor lita ho ligg der se kor ho smile
Ho fann veien te livet nu ska ho kvile
Ho har det bra, vi gir ho alt det som ho treng
Og legg ho mjuk og mett og varm i verdens minste seng

Se kor våpen og vanvidd sprer sæ i landet
Giftsoppskya kan bre sæ tungt over vannet
Æ ser en far som hold en unge inte sæ
Han har fått liv te låns og han e like redd som mæ

Æ ser det samme hos kver ei mor
Angst førr at ungan aldri får se si jord
Aldri se liv som gror
Aldri får lov å voks sæ stor

Stor vil stillheten bli hvis vi sett og vente,
Her finns hender å hold i og håp å hente S
temman må stig før siste sola har gått ned,
Mot dem som alt førr lenge har fått rusta opp i fred

Vida dura

Ella corre ligera, se ve cómo sonríe
Encontrando el camino hacia la vida, ahora descansará
Ella está bien, le damos todo lo que necesita
Y la acostamos suave, saciada y cálida en la cama más pequeña del mundo

Se ve cómo la locura y las armas se propagan por el país
Nubes tóxicas pueden extenderse pesadamente sobre el agua
Veo a un padre que sostiene a un niño cerca de él
Él ha recibido la vida prestada y está tan asustado como yo

Veo lo mismo en cada madre
Angustiada porque su hijo nunca verá su tierra
Nunca verá la vida florecer
Nunca se le permitirá crecer

El silencio será grande si nos quedamos y esperamos,
Aquí hay manos para sostener y esperanza para encontrar
La llama debe arder antes de que el último sol se ponga,
Contra aquellos que hace mucho tiempo han sido armados en paz

Escrita por: