395px

Raíces

Halvdan Sivertsen

Røtter

Æ tok farvel med dem der hjemme, førr å finne ut kem æ e
og finn ut kor æ kommer fra og kor æ høt te'
og langs den endeløse veien, en mann og hans gitar
mends ensomheten reiv og sleit, og æ drakk angsten bar

Æ leita etter røtter
blant kirkegårdens støtter
Æ levd' på bær og nøtter
Men alt æ fant va Roots
Æ trudd'æ hadde røtter
blant feskera og krøtter
Æ trudd æ hadde føtter
men alt æ fants va Boots

Og mellom bedehus og båta, strev og folkeviseleik
blant gammeldans og slåtta gikk æ sortkledd taus og bleik
før alt det rotekte og enkle, det som e folkelig og bra
Det hadde visst Leiv Erikson hatt med tel USA

Og Alf Prøysen sov urolig under nordlyset i natt
Og Harald hårfagre fikk hetta
og klepte av seg fletta
da han skjønte at han sku' ha hatt hatt

[Det e'kke let å finne sine røtter.....]
Og det e så lite dette landet, men veien hjem e lang
Da dansketia sluttet hadd' vi glemt vår egen sang
Men æ, æ rei rett over havet full av hope and full av true
Så sa æ ka æhettte og så spurt'æ: What hate you?

Æ leita etter røtter...

Raíces

Me despedí de los de casa, para descubrir quién soy
y averiguar de dónde vengo y a dónde pertenezco
y a lo largo del interminable camino, un hombre y su guitarra
mientras la soledad me desgarraba y consumía, y bebía mi ansiedad

Buscaba mis raíces
entre las tumbas del cementerio
Vivía de bayas y nueces
Pero todo lo que encontraba eran Raíces
Creía tener raíces
entre pescadores y ganado
Creía tener pies
pero todo lo que encontraba eran Botas

Y entre la iglesia y los barcos, luchas y canciones populares
entre bailes tradicionales y melodías, yo caminaba en silencio y pálido
antes de lo auténtico y sencillo, lo que es popular y bueno
aparentemente Leif Erikson lo llevó a Estados Unidos

Y Alf Prøysen dormía inquieto bajo las luces del norte esta noche
Y Harald Hermoso Cabello se puso nervioso
y se quitó la trenza
cuando se dio cuenta de que debería haber tenido un sombrero

[No es fácil encontrar tus raíces...]
Y este país es tan pequeño, pero el camino a casa es largo
Cuando terminó la danización, olvidamos nuestra propia canción
Pero yo, yo cabalgué directo sobre el mar lleno de esperanza y de verdad
Entonces dije cómo me llamo y luego pregunté: ¿Qué te pasa?

Buscaba mis raíces...

Escrita por: