Ved Stanford Brua
Höyrer Harald Sigurdsson, dei draumtegn frå
Brodir Olav Matkhugen må du dölje no, ille det
Deg gange, Höyr no ikkje på Toste Jarl, der han
Eggjar til englands å fare, Tord han hadde ein underleg draum
Og ilt tyda draumine mange
På våren i 1066 ei ferd vart förebudde
Maktglad konge i noreg rådde, og leidang baud
Ive landet. Eit hundre og fem og nitti skip
Til Orknöy-jarlen dei sigla vest, og Torfinn Jarl sine
Söner lest eit hundre fleire langskip
Kom dei fram til Jordvik by då fyste slaget
Gnydde. Jarlen Muru-Kåre fall og Valtjov Jarl han
Flydde. Harald og Toste fram dei for, men Valtjov
Jarl han til dei svor, dei riddara av kongens bord
De möter med Stanford brua
Harald og Toste neste dag dei brynjelause gange
Då langt der ute soli blenkte i hjelm og brynjer mange
Englandskongen visst det er, eg kjenner Thingmannalid
Sine klär, nordmannahären rådvill er, dei stanna ved
Stanford brua
Kom dei på det råd at dei let alle saman fylke
Medan Styrkår rei til skipi ned det snöggaste han
Kunne. Men for å vinna tid om senn, så bad dei
Tjodolv sterke enn at han må stansa kongens menn
Der ute på Stanford brua
Og lenge heldt han Tjodolv stand mot
Angelsaksarkongen, men undantil med spjot dei stakk
Så var dei over komne. Då andre slaget i ofse rann
Medan Öystein og Styrkår og alle mann frå skipi dei
Sprang for å nå fram i tide til Stanford brua
Harald fram for fylkingen gjekk og hogg til både kantar
Då flaug ei grågasfjörkledd pil vart nordmannkongens
Bane. Då Öystein og Styrkår dei kom fram, fullt kleddt
I brynjer alle mann ov slit og sprang knapt sloss dei
I bakken ved Stanford brua
Då tredje slaget toko til, vart kalla Orreira og mannefalli
Store vart men nordmenn måtte flya. Så gjekk det til at
Vilhjalms menn fra Frankariket makti vann og
Norrönalltingretten fall ut der ved Stanford brua
À la passerelle de Stanford
Höyrer Harald Sigurdsson, les signes de rêve de
Brodir Olav Matkhugen, tu dois les cacher maintenant, c'est pas bon
Ne l'écoute pas, Höyr, ne fais pas attention à Toste Jarl, là où il
Encourage à partir pour l'Angleterre, Tord avait un rêve étrange
Et les rêves sont souvent mal interprétés
Au printemps de 1066, une expédition fut préparée
Un roi avide de pouvoir en Norvège régnait, et le leidang ordonnait
Dans le pays. Cent quatre-vingt-quinze navires
Vers le comte des Orcades ils naviguèrent vers l'ouest, et les fils de Torfinn Jarl
Liraient une centaine de drakkars de plus
Quand ils arrivèrent à la ville de Jordvik, alors le premier combat
Éclata. Le comte Muru-Kåre tomba et le comte Valtjov
S'enfuit. Harald et Toste avancèrent, mais Valtjov
Jarl leur jura, les chevaliers de la table du roi
Vous rencontrerez à la passerelle de Stanford
Harald et Toste, le lendemain, sans armure, marchèrent
Alors que loin là-bas, le soleil brillait sur de nombreux casques et armures
Le roi d'Angleterre, c'est sûr, je reconnais le Thingmannalid
Ses vêtements, l'armée norvégienne est perdue, ils s'arrêtèrent à
La passerelle de Stanford
Ils convinrent de rassembler tout le monde
Pendant que Styrkår se précipitait vers les navires aussi vite qu'il
Pouvait. Mais pour gagner du temps, ils demandèrent
À Tjodolv le fort de stopper les hommes du roi
Là-bas sur la passerelle de Stanford
Et longtemps Tjodolv résista contre
Le roi anglo-saxon, mais par derrière avec des lances ils piquèrent
Ainsi ils furent submergés. Quand le deuxième combat éclata
Pendant qu'Öystein et Styrkår et tous les hommes des navires
Couraient pour arriver à temps à la passerelle de Stanford
Harald avançait pour le groupe et frappait de tous côtés
Quand une flèche grise comme un oie fut la perte du roi norvégien.
Quand Öystein et Styrkår arrivèrent, tous en armure
Épuisés, ils couraient à peine, se battaient
Sur le sol près de la passerelle de Stanford
Quand le troisième combat commença, appelé Orreira et la chute des hommes
Fut grande, mais les Norvégiens durent fuir. Ainsi il en fut que
Les hommes de Vilhjalm du royaume de France gagnèrent en puissance et
Le Norrönalltingretten tomba là près de la passerelle de Stanford.