Den Bergtekne
Eg e ikkje bergteken,
Slik ho Margit Hjukse frå Sauherad var
Ho lengtar ut. Eg lengtar inn.
Ho lengtar ut. Eg lengtar inn.
Det e ho som ber sorgji så tronge
For meg fell nettane korte og dagane longe
Aleine eg aldri til kanten tør gå
Ho tok eismal vegjen til bergjet der låg
Hjarta ho drakk tomt
Eg og du kjenner ho vel? Lat oss tøma glaset på det
'Drik utor di, allerkjærasten min!'
'Drik utor di, allerkjærasten min!'
For mykje for meg, for lite for deg
For lite, for mykje, og stundom akkurat nok
Ho kvilar hos kvitskjeggen i bergjet det blå
Med du og eg veggen til endes må trå
El hechizado por la montaña
No estoy hechizado por la montaña,
Así como Margit Hjukse de Sauherad era
Ella anhela salir. Yo anhelo entrar.
Ella anhela salir. Yo anhelo entrar.
Es ella quien lleva la tristeza tan profunda
Para mí las noches son cortas y los días largos
Nunca me atrevo a ir al borde solo
Ella tomó el camino de hielo hacia la montaña donde yacía
Su corazón se vació
¿No la conoces tú y yo? Vaciemos la copa por eso
'¡Bebe de ti, mi amado más querido!'
'¡Bebe de ti, mi amado más querido!'
Demasiado para mí, poco para ti
Poco, demasiado, y a veces justo lo suficiente
Ella descansa con el barbudo en la montaña azul
Tú y yo debemos seguir el camino hasta el final