Hymne til kjærleiken
Om eg taler med
mennesketunger og engletunger,
men ikkje har kjærleik,
då er eg ein ljomande
malm eller ei klingande bjølle.
Om eg har profetgåve og
kjenner alle løyndomar
og eig all kunnskap,
og om eg har all tru,
så eg kan flytta fjell,
men ikkje har kjærleik,
då er eg ingen ting.
Om eg gjev alt eg
eig til mat for dei fattige,
ja, om eg gjev meg sjølv
til å brennast,
men ikkje har kjærleik,
då gagnar det meg ingen ting.
Kjærleiken er langmodig,
kjærleiken er velviljug,
han misunner ikkje,
briskar seg ikkje,
blæs seg ikkje opp.
Kjærleiken gjer ikkje noko usømeleg,
han søkjer ikkje sitt eige,
harmast ikkje,
gøymer ikkje på det vonde.
Han gleder seg ikkje ved urett,
men gleder seg ved sanninga.
Alt held han ut,
alt trur han,
alt vonar han,
alt toler han.
Kjærleiken fell aldri bort.
Profetgåvene skal få ende,
tungene skal tagna,
og kunnskapen skal ta slutt.
For vi skjønar stykkevis
og talar profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kjem,
skal det som er stykkevis,
få ende.
Då eg var barn,
tala eg som eit barn,
tenkte eg som eit barn,
dømde eg som eit barn.
Men då eg vart mann,
la eg av det barnslege.
No ser vi som i ein spegel,
i ei gåte;
men då skal eg kjenna fullt ut,
liksom eg fullt ut er kjend av Gud.
Så vert dei verande desse tre:
tru, von og kjærleik.
Og størst av dei er kjærleiken.
Hymne voor de liefde
Als ik spreek met
mensen- en engelentaal,
maar geen liefde heb,
ben ik als een luidruchtige
koper of een klingelende bel.
Als ik profetische gaven heb en
alle geheimen ken
en alle kennis bezit,
als ik alle geloof heb,
zodat ik bergen kan verplaatsen,
maar geen liefde heb,
ben ik niets.
Als ik alles wat ik heb
weggeef als voedsel voor de armen,
ja, als ik mezelf geef
om verbrand te worden,
maar geen liefde heb,
dan helpt het me niets.
De liefde is geduldig,
de liefde is vriendelijk,
ze is niet jaloers,
ze pronkt niet,
ze blaas zich niet op.
De liefde doet niets ongepast,
ze zoekt niet haar eigen belang,
ze is niet boos,
ze houdt geen wrok.
Ze verheugt zich niet over onrecht,
maar verheugt zich in de waarheid.
Alles verdraagt ze,
alles gelooft ze,
alles hoopt ze,
alles verdraagt ze.
De liefde vergaat nooit.
Profetische gaven zullen eindigen,
talen zullen verstommen,
en kennis zal voorbijgaan.
Want we begrijpen gedeeltelijk
en spreken profetisch gedeeltelijk.
Maar wanneer het volmaakte komt,
zal dat wat gedeeltelijk is,
eindigen.
Toen ik een kind was,
sprak ik als een kind,
dacht ik als een kind,
oordeelde ik als een kind.
Maar toen ik een man werd,
legde ik het kinderachtige af.
Nu zien we als in een spiegel,
in een raadsel;
maar dan zal ik volledig kennen,
zoals ik volledig gekend ben door God.
Zo blijven deze drie:
geloof, hoop en liefde.
En de grootste van deze is de liefde.