Viten Og Mot (Årvåkenhet)
Brann brenner av brann
Til brent den er
Ild tennes av ild
Den ene den andre kjenner
Gjennom ord og tale
Og den sløve gjennom slapphet
Spørre og tale må en
Gjøre for å kalles vis
Det en vet er utrygt for to
Men det tre vet, vet alle
Våken og på vakt
En alltid skal være
For de ord man taler
Til andre frender
Er ofte ord som
Man bot må bøte
Det er bedre å leve
Enn å være livløs
For å få seg en make
Et bål for den rike, brenne jeg så
Og liket foran døren lå
Fe dør, frender dør
En selv skal også vandre heden
Men ettermælet dør aldri bort
For den det er vunnet
Fe dør, frendre dør
En selv skal også vandre heden
Men noe jeg vet som aldri dør;
Dommen over hver en død
Vigilancia y Coraje (Vigilancia)
El fuego arde de fuego
Hasta que esté quemado
Fuego enciende fuego
Uno conoce al otro
A través de palabras y habla
Y el perezoso a través de la flojera
Preguntar y hablar uno debe
Hacer para ser llamado sabio
Lo que uno sabe es inseguro para dos
Pero lo que tres saben, todos lo saben
Alerta y en guardia
Siempre se debe estar
Por las palabras que se hablan
A otros amigos
A menudo son palabras
Que uno debe pagar
Es mejor vivir
Que estar sin vida
Para conseguir una pareja
Una hoguera para el rico, yo ardo así
Y el cadáver yace frente a la puerta
La fe muere, los amigos mueren
Uno mismo también debe caminar hacia el más allá
Pero la reputación nunca muere
Por la que se ha ganado
La fe muere, los amigos mueren
Uno mismo también debe caminar hacia el más allá
Pero algo que sé que nunca muere;
El juicio sobre cada muerte