395px

Más, Más

Hellbillies

Mas, Mas

Dæ va eg og ho Hildegunn ved vatnet I lag.
Dæ va varmt og flugut ein summarsdag.
Ho har det med di at ho støtt ska masa
Der eg gjikk fyri gjikk ho ette og vasa.
Remja og peip kor eg hadde gjort tå sekken.
Eg skreik te svar burtved Klåvsteinsbekken:

Ja, ja, ja - må'ru gje're
Mas, mas, dæ æ knapt noko anna!
Slutta 'ru 'kji, bi eg kok forbanna!

Då me kommo uppatt skull' eg steikji ein fisk
Eg va ganske svolten, et for lite te bisk.
Ho Hildegunn bledde I ukeblåe
Men so skreik ho I: Neimen Gudd, slik våe.
Ha I meir smør, og vent ei stund med rumma.
Eg skreik te svar der eg stod og brumma:

Jau, fisken smakte, dæ va 'kji dæ,
Men det våre godt med lite kaffi med.
Eg kokte kaffi og serverte so blidt,
Men ho Hildegunn ho skreik inni øyra mitt:
Kaffi'n va veik, du må nok mala på att.
Eg skreik te svar: Ska ru no ta te att!

Más, Más

Ahí íbamos Hildegunn y yo junto al agua.
Hacía calor y era un día de verano espléndido.
Ella tiene la costumbre de siempre querer más
Donde yo iba, ella iba detrás y se quejaba.
Revisaba y chillaba sobre lo que había en la mochila.
Grité esperando respuesta cerca del arroyo Klåvsteins:

Sí, sí, sí - ¿tienes que hacerlo?
¡Más, más, apenas hay otra cosa!
¡No te detengas, o me enojaré de verdad!

Cuando llegamos arriba, quería asar un pescado.
Tenía bastante hambre, comí poco para el almuerzo.
Hildegunn sangraba en la revista
Pero luego exclamó: ¡Dios mío, qué desastre!
¿Tienes más mantequilla y espera un momento con la crema?
Grité esperando respuesta mientras gruñía:

Sí, el pescado sabía, no era eso,
Pero estaba bueno con un poco de café.
Preparé café y serví con una sonrisa,
Pero Hildegunn gritó en mi oído:
El café está débil, debes molerlo de nuevo.
¡Grité de vuelta: ¡¿Vas a tomarlo de nuevo?!

Escrita por: Arne Moslatten / Richard Thompson