Telemark
Hør, det hveser
Gjennom kjerr og kratt
Se furuskogene omriss
Mot månens bleke natt
Før den falmer i et skimmer
Der morgentåke sakte stiger opp
Som drømmevev fra elv og vann, og myrer
I hjertet av en furet, værbitt kropp
Men la deg ei forføre av dets ynde
Mangt et myrlik falt for vever huldresang
Om du så søkte rike harmonier
Spiller her kun ensomhetens monotone klang
Lik et rovdyr sakte temmes
Men aldri eies fullt og helt
For sønnavind og lovord fra det fjerne
Er vårt sinn og hjerte delt
Se deg aldri mer tilbake
Din tid har kommet for å dra
Se deg aldri mer tilbake
Nå vet du hvor jeg kommer fra
Som marg igjennom telers knokler
Strekker seg fra bukt og fjord
En egenrådighetens folkesjel
Mot fjell og vidde der i nord
Så la deg ei av sindigheten kverve
Det er bergvegg mellom oss du ikke ser
Reis så som gjest igjennom riket
Her inne er der ikke plass til fler
Se deg aldri mer tilbake
Nå som du vet hvor jeg kommer fra
Fra fjordgap, gjennom vinterkledde skoger
Over tindens kalde, nakne topp,
Med en puls av srtridig vilje, banker
Selve hjertet i en furet, værbitt kropp
Telemark
Telemark
Escucha, susurra
A través de pantanos y maleza
Observa los contornos de los bosques de pinos
Contra la pálida noche de la luna
Antes de que se desvanezca en un resplandor
Donde la niebla matutina lentamente se eleva
Como telarañas de sueños de ríos y lagos, y pantanos
En el corazón de un cuerpo arrugado y azotado por el clima
Pero no te dejes seducir por su gracia
Muchos un pantano cayó por el canto de las Huldras
Aunque busques ricas armonías
Aquí solo suena el monótono eco de la soledad
Como una bestia que se domestica lentamente
Pero nunca se posee por completo
Por el viento del sur y las alabanzas desde lejos
Nuestra mente y corazón están divididos
Nunca mires hacia atrás
Tu tiempo ha llegado para partir
Nunca mires hacia atrás
Ahora sabes de dónde vengo
Como la médula a través de los huesos de los tejedores
Se extiende desde la bahía y el fiordo
Un alma obstinada de independencia
Hacia las montañas y llanuras del norte
Así que no dejes que la sensatez te domine
Hay un muro de roca entre nosotros que no ves
Viaja como un huésped a través del reino
Aquí adentro no hay lugar para más
Nunca mires hacia atrás
Ahora que sabes de dónde vengo
Desde la brecha del fiordo, a través de bosques vestidos de invierno
Sobre la fría y desnuda cima de la montaña
Con un pulso de voluntad obstinada, late
El mismo corazón de un cuerpo arrugado y azotado por el clima
Telemark