Hymne Til Havet
Sammen seilte vi ut
Våre fartøy var losset til randen
Salmer ble sunget i natten
Ankeret hevet fra sanden
Kursen var satt
Det knaket godt i skipenes skott
Vevre never grep årene fatt
Havets ulmende klang
Kranset i evig slummer
Sjeler som synger sin klagesang
Midt i den mørke natt
Vi rider over dønningene
Det koker i gryende bølger
Og stormen ere naere
På brygga i havnen stod drengen igjen
Og vinket adjø til de som fòr
Skipet forsvant i horisonten
I morgengryets glødende sol
I generasjoner
Har det vaert ved havets klageport
De laerte sin sorg å glemme
De laerte sin sorg å glemme
Enker av havet
Havets ulmende klang
Kranset i evig slummer
Sjeler som synger sin klagesang
Midt i den mørke natt
Vi rider over dønningene
Synger de sin klagesang
Himno al Mar
Juntos navegamos
Nuestros barcos estaban cargados hasta el tope
Salmos cantados en la noche
El ancla se levantó de la arena
El rumbo estaba fijado
Se escuchaba el crujir en los cascos de los barcos
Manos ágiles agarraron los remos
El resonar del mar
Envuelto en un sueño eterno
Almas que entonan su lamento
En medio de la oscura noche
Cabalgamos sobre las olas
Hirviendo en olas crecientes
Y la tormenta está cerca
En el muelle del puerto, el joven quedó
Y saludó a los que partían
El barco desapareció en el horizonte
En el resplandor del amanecer
Por generaciones
Ha estado junto a la puerta de lamento del mar
Aprendieron a olvidar su dolor
Aprendieron a olvidar su dolor
Viudas del mar
El resonar del mar
Envuelto en un sueño eterno
Almas que entonan su lamento
En medio de la oscura noche
Cabalgamos sobre las olas
Entonando su lamento