En Gjennområtnet Hytte
En gjennområtnet hytte, på enden av en sti
Mange brukte gå dit, men den tid er forbi
I ensomhet den kaster skygge over gammelt tun
Der handelsmenn før hilste blidt før Ulven herjet vilt
Her var de aldri før berørt av sorgens mørke skygge
Et paradis, kun lykkelighet hvor godhet skulle bygge
Men tiden var ei glemt da de eldste vandret fritt
Sverdet var din skjebne, sverdet var ditt
En gjennområtnet hytte på enden av en sti
Bygget av de blinde, bygget for å bli
Men da en natt da alle sov da skogen var helt svart
Støtet deres dumme hoder sammen med noe hardt
Vi knuste deres skaller og drakk så deres blod
Vi sved av deres usle hjem og drepte deres mor
En gjennområtnet hytte på enden av en sti
Bygget av de blinde bygget for å bli
Min tale er så klar som vann, så hard som bark og stein
Mørke skyer kommer og med dem iskaldt regn
Som skyller over et landskap så koldt og ugjestmildt
Jeg kaller det mitt hjem, her hvor vi jager kristus vilt
Vekk fra mine fagre berg skal de fort forsvinne
Og nordens mørke tropper skal lett som faen vinne
En dag i gamle norden når mørket stormer inn
Når norner atter seirer, for en evighet jeg blir
En Cabaña Podrida
En una cabaña podrida, al final de un sendero
Muchos solían ir allí, pero esos tiempos han pasado
En soledad arroja sombra sobre un antiguo patio
Donde los comerciantes solían saludar amablemente antes de que el Lobo asolara salvajemente
Aquí nunca antes habían sido tocados por la oscura sombra del dolor
Un paraíso, solo felicidad donde la bondad debería construir
Pero el tiempo no fue olvidado cuando los más ancianos vagaban libremente
La espada era tu destino, la espada era tuya
Una cabaña podrida al final de un sendero
Construida por los ciegos, construida para perdurar
Pero una noche, mientras todos dormían y el bosque estaba completamente oscuro
Sus cabezas tontas chocaron con algo duro
Aplastamos sus cráneos y bebimos su sangre
Quemamos su miserable hogar y matamos a su madre
Una cabaña podrida al final de un sendero
Construida por los ciegos, construida para perdurar
Mi discurso es tan claro como el agua, tan duro como la corteza y la piedra
Nubes oscuras llegan y con ellas una lluvia helada
Que se derrama sobre un paisaje tan frío e inhóspito
Lo llamo mi hogar, donde perseguimos a Cristo salvajemente
Lejos de mis hermosas montañas, desaparecerán rápidamente
Y las tropas oscuras del norte ganarán fácilmente
Un día en la antigua nórdica cuando la oscuridad irrumpe
Cuando las Nornas vuelvan a triunfar, por toda la eternidad me quedaré