395px

Carga

Khold

Byrde

Av ormer og vev sin mat hun lager.
På røtter og sten hun sitter og gnager.

Alene, ensom,
av mørket kåret.
Den tunge byrde
hun alltid har båret.

Merket som barn av mørkets ånd.
Kjærtegnet av ondskapens hånd.

Ensom, forlatt av alt som var kjært.
Minner svunnet, det hun har lært.
Tiden har slettet alt det som var.
Glemselens glede er alt hun har
igjen…

Ensom, forlatt av alle hun kjente.
Levende død, alle broer brente.
Skjebne med smak av urettferd
slettet alt det hun var verd.

Ensomheten som hun frykter,
menneskers onde rykter,
all den glede som en gang var,
revet bort av tiden som tar.

Lengter etter mørke og stillhet.
Gråter og kaller på noen som vet.
Ensomheten har gjort henne nøden.
Kommer han aldri?

Hun venter på døden…

Carga

De serpientes y telarañas su comida ella hace.
En raíces y piedras ella se sienta y roe.

Sola, solitaria,
por la oscuridad elegida.
La pesada carga
que siempre ha llevado.

Marcada como niña por el espíritu de la oscuridad.
Acariciada por la mano de la maldad.

Solitaria, abandonada por todo lo que era querido.
Recuerdos desvanecidos, lo que ha aprendido.
El tiempo ha borrado todo lo que fue.
La alegría del olvido es todo lo que tiene
ahora...

Solitaria, abandonada por todos los que conocía.
Viva muerta, todos los puentes quemados.
Un destino con sabor a injusticia
borró todo lo que valía.

La soledad que ella teme,
los malos rumores de la gente,
toda la alegría que una vez existió,
arrancada por el tiempo que se lleva.

Anhela la oscuridad y el silencio.
Llora y llama a alguien que sabe.
La soledad la ha hecho sufrir.
¿Nunca vendrá él?

Ella espera la muerte...

Escrita por: Khold