Alt Som Ikke Dreper
(Chours)
Alt som ikke dreper gjør oss sterkere
Vi vokser i vår kamp og du kan merke det
År for år, dag for dag, minutt for minutt,
du trur du lever trygt, men en dag er'e slutt..
Alt som ikke dreper gjør oss sterkere
Vi vokser i vår kamp og du kan merke det..
(vers1)
Å leve livet e'kke lenger hva det pleide å være
har rota allting til, er det på tide å lære
av mine feil, men jeg gjentar dem.
Jeg veit jeg burdte vett'a, men
støtten fra et forhold ekke mer for jeg har sendt'a hjem.
Har skutt meg sjæl i foten så om kort tid må jeg stenge.
Tanker og problemer får mitt hode til å sprenge.
Alt for lenge har jeg trodd på at en redning er i vente,
men de eneste som backer opp er venner og bekjente.
Å hva faen kan vel de, bare gi meg råd og si; som alle andre
må du bli en del av samfunnet.
Men jeg er fri, jeg er kul mot de jeg møter,
schviner de som schviner.
Ta'kke sorgene på forskudd, bare håper de forsvinner.
Skinner sola en dag, du veit jeg nyter den.
Setter du grenser for meg, du veit jeg bryter dem.
Du tro jeg syter, men.
Din jævla idiot, nå må'ru slutte å skap deg.
Jeg har nemlig 15 psykopater som står bak meg.
(vers2)
(Ja, ja, ja ja.....Si dem, si dem hva du kvesser!)
Jeg kvesser blyanten som knivene.
Skriver side opp og side ned om alle ting jeg driver med,
bygger opp og river ned.
Setter ord på det usiglige, spiser det uspislige.
Du kjenner mine venner de ufyslige.
Gyslige som gufs ifra graver,
er mitt ord skremmende som stank fra et kadaver.
Jeg går ikke jeg raver, jeg står ikke jeg kaver.
Som en dønker står jeg frem, som en pønker bommer spenn,
men jeg har selvrespekt igjen.
Selvrespekt igjen, så jeg kutter av mitt lem i honnør
til alle dem jeg kjente før.
Hvorfor er det alltid de beste som død?
Hvem er den neste som blør?
Hvorfor er det ikke godt nok med det beste jeg gjør?
Mer rot enn folk til å rydde opp,
mer kvot enn mot til å bygge opp
Folk vil drikkes opp,
drikker seg til trøst og guts fra en drikkekopp.
(Chours)
Jeg forrådes tre ganger før hanen galer,
bøstes tre ganger når jeg maler.
Bare hør på stemmen min, jeg går tilbunns i brennevin.
Men for hvert skritt jeg går tilbake, går jeg alltid to fram.
Av all drit jeg får smake, blir jeg mer og mer mann.
Jeg blir svakere og svakere, mens du blir sterkere og rikere.
Du liker det du ser du liker at jeg ber, men du tjener mer ogmer.
Du gir meg regninga og ler.
Andres sykdom og død er ditt levebrød.
Dr.S søker sannheten i stillheten som senker seg.
I mørket vokser viljen mere fram enn du kan tenke deg.
Jeg eser opp til nye dimensjoner, mestrer nye situasjoner,
rede til å prege nye generasjoner.
Jeg føler meg jaget og plaget. Får lyst til å ta meg selv avdage.
Men så ringer en bjelle; Hvofor faen skulle jeg klage?
For på tross av at psykosene forfølger meg, så føler jeg...
Hvis det blir for hett vil livets friske briser kjøle meg....
(Klovner i kamp gjør meg sterkere....Klovner i kamp gjør megsterkere)
Todo lo que no mata nos hace más fuertes
(Estribillo)
Todo lo que no mata nos hace más fuertes
Crecemos en nuestra lucha y puedes sentirlo
Año tras año, día tras día, minuto a minuto,
crees que vives seguro, pero un día se acaba...
Todo lo que no mata nos hace más fuertes
Crecemos en nuestra lucha y puedes sentirlo..
(verso 1)
Vivir la vida ya no es lo que solía ser
he arruinado todo, ¿es hora de aprender?
de mis errores, pero los repito.
Sé que debería saberlo, pero
el apoyo de una relación ya no es más porque la he mandado a casa.
Me he disparado a mí mismo en el pie, así que pronto tendré que cerrar.
Pensamientos y problemas hacen que mi cabeza explote.
Durante demasiado tiempo he creído que hay un rescate en camino,
pero los únicos que respaldan son amigos y conocidos.
¿Y qué demonios pueden hacer ellos, solo darme consejos y decir; como todos los demás
tienes que ser parte de la sociedad.
Pero yo soy libre, soy genial con quienes me encuentro,
insulto a los que insultan.
No anticipes las penas, solo espero que desaparezcan.
Si brilla el sol un día, sabes que lo disfrutaré.
Si pones límites para mí, sabes que los romperé.
Piensas que me quejo, pero.
¡Tu maldito idiota, ahora debes dejar de fingir!
De hecho, tengo 15 psicópatas detrás de mí.
(verso 2)
(¡Sí, sí, sí, sí.....Diles, diles lo que afilas!)
Afilo el lápiz como cuchillos.
Escribo página tras página sobre todo lo que hago,
construyo y destruyo.
Pongo palabras a lo inexpresable, como comer lo incomible.
Conoces a mis amigos, los desagradables.
Desagradables como el horror de las tumbas,
¿es mi palabra tan aterradora como el hedor de un cadáver?
No camino, no me tambaleo, me planto firme,
como un tronco me levanto, como un punk me desvío,
pero tengo autorespeto de nuevo.
Autorespeto de nuevo, así que corto mi miembro en honor
a todos los que conocí antes.
¿Por qué siempre mueren los mejores?
¿Quién es el próximo en sangrar?
¿Por qué no es suficiente con lo mejor que hago?
Más desorden que personas para limpiar,
más miedo que valor para construir
La gente quiere ser bebida,
beben para consuelo y coraje de un vaso.
(Estribillo)
Soy traicionado tres veces antes de que cante el gallo,
me golpean tres veces cuando pinto.
Solo escucha mi voz, me sumerjo en el alcohol.
Pero por cada paso que retrocedo, siempre doy dos hacia adelante.
De toda la mierda que pruebo, me vuelvo más hombre.
Me vuelvo más débil, mientras tú te vuelves más fuerte y rico.
Te gusta lo que ves, te gusta que yo pida, pero tú ganas más y más.
Me pasas la factura y te ríes.
La enfermedad y muerte de otros es tu sustento.
Dr. S busca la verdad en el silencio que se cierne.
En la oscuridad, la voluntad crece más de lo que puedes imaginar.
Me expando a nuevas dimensiones, domino nuevas situaciones,
dispuesto a influir en nuevas generaciones.
Me siento perseguido y atormentado. Tengo ganas de quitarme la vida.
Pero luego suena una campana; ¿Por qué demonios debería quejarme?
Porque a pesar de que los psicópatas me persiguen, siento...
Si se pone demasiado caliente, las brisas frescas de la vida me enfriarán....
(Payasos en la batalla me hacen más fuerte....Payasos en la batalla me hacen más fuerte)