Svartmesse
Hu reiste seg opp i fra sengen
Månen skinte utover matten
Det gamle uret i stua
Viserene var som frosset i natten
Enken kom seg raskt te domen
Kjerka den var stille som graven
Hu satte seg i den vanlige stolen
Ein likbleik mann justerte på kraven
Å For ei natt
å bli besatt
Presten holdt sin mystiske tale
Brått kjente hu at det kokte i blodet
Bak alteret piska ein djevelsk hale
Ei ukjend tunga kviskra i hodet
Å For ei natt¬
å bli besatt
Eit iskald grep rundt hennas lanke
Glatte skjell som stramma rundt nakken
Hjertet hennas slutta å banka
Då sjelen blei dratt ned gjennom bakken
Misa negra
Ella se levantó de la cama
La luna brillaba sobre la alfombra
El viejo reloj en la sala
Las manecillas estaban como congeladas en la noche
La viuda se dirigió rápidamente hacia el juicio
La iglesia estaba tan silenciosa como la tumba
Se sentó en la silla habitual
Un hombre pálido ajustaba el cuello
¡Qué noche!
¡Ser poseída!
El sacerdote dio su discurso misterioso
De repente sintió que su sangre hervía
Detrás del altar se agitaba una cola diabólica
Una lengua desconocida susurraba en su cabeza
¡Qué noche!
¡Ser poseída!
Un frío agarre alrededor de su cintura
Escamas resbaladizas apretando su cuello
Su corazón dejó de latir
Cuando su alma fue arrastrada hacia abajo a través del suelo