Høstnat
Det tasser og lever i skogen
endskjønt det er natten og alt er til ro.
Jeg ligger på ryggen og tænker i mørke
og kjender mig vokse og gro.
Jeg ligger og skriver på himlen
og bortover stjærnernes hær med min sko.
Det tasser og sysler i skogen.
Den lyd ifra stråene kjender jeg før;
de sydet så gule idag i solen,
nu knækker de over og dør.
Og granernes nåler falder,
den lyd er så inderlig liten og skjør.
Det er ikke andet som lyder.
Men slikt er vel fare og støy for en mus?
Da skjælver hun ind under lyng og blader
og har ikke bedre hus.
Jeg tænker: hvor lydløst dèt lever
som lever hernede i grams og i grus!
En ser dem iblandt fare sammen
og puste med brystet så dirrende tit
og vente så rådvildt om noget vil hænde
når mennesket nærmer sig litt.
Det er vel når mennesket kommer
for musen som fjælde som kommer i skridt.
Det strømmer ind på mig altsammen
at alle de bittesmå liv er nær.
Som jeg er så svær for disse, har alle
et noget som sværere er.
Jeg rykker min sko tilbake
som skrev over himlen og stjærnernes hær.
Noche de Otoño
Anda y vive en el bosque
aunque sea de noche y todo esté en calma.
Estoy acostado de espaldas pensando en la oscuridad
sintiéndome crecer y florecer.
Estoy escribiendo en el cielo
y caminando sobre el ejército de estrellas con mi zapato.
Anda y se ocupa en el bosque.
Ese sonido de las hojas lo conozco bien;
resplandecieron tan amarillas hoy bajo el sol,
ahora se quiebran y mueren.
Y las agujas de los pinos caen,
ese sonido es tan íntimamente pequeño y frágil.
No hay otro sonido que se escuche.
Pero ¿no será peligro y ruido para un ratón?
Entonces ella tiembla bajo la maleza y las hojas
y no tiene una mejor casa.
Pienso: ¡qué silenciosamente vive
quien vive aquí abajo en la tierra y en la grava!
Uno los ve correr juntos
y respirar tan temblorosamente con el pecho
y esperar tan confundidos si algo sucederá
cuando el humano se acerca un poco.
Es probable que cuando el humano llega
sea como la trampa que se acerca con cada paso.
Todo esto me invade
que todas esas diminutas vidas están cerca.
Así como soy grande para ellos, todos tienen
algo que es aún más grande.
Retrocedo mi zapato
que caminaba sobre el cielo y el ejército de estrellas.