Alle Hjerter Banker Ei
Etter jeg blei betatt av månen
Har jeg blitt blind for alle himmelhvelvets stjerner
Deres lys brant ut for mitt blikk
Jeg har et minne om lyset fra et hjerte så svart
For jeg danser med sola
Og snakker med døden
I løyndom spinnes båndet
Som binder ord til sannhet
I minne og hug veves blod til blod
Stjernevannet speiler daudingtale
Forteller om tålmod og tid
Jeg skal reise dit hvor drømmer drar for å dø
Der hvor vi eldes og begraves
Hvor stille vann har dypest grunn
Stedet der den eneste bønn som kan høres
Er et rop om hjelp
Fra et barn som kun folder hender I sorg
Han som solens stråler ikke når
Som evig er dømt til å vandre I skyggene
Og stadig gjenopplever alt han ikke vil se
Etter jeg blei betatt av månen
Har jeg blitt blind for alle himmelhvelvets stjerner
Deres lys brant ut for mitt blikk
Cuando los corazones no laten
Después de enamorarme de la luna
Me he vuelto ciego ante todas las estrellas del firmamento
Su luz se apagó ante mis ojos
Tengo un recuerdo de la luz de un corazón tan oscuro
Porque bailo con el sol
Y hablo con la muerte
En secreto se teje el lazo
Que une las palabras con la verdad
En memoria y pensamiento se entrelaza la sangre con la sangre
El agua estelar refleja el discurso de la muerte
Habla de paciencia y tiempo
Viajaré a donde los sueños van a morir
Donde envejecemos y somos enterrados
Donde las aguas tranquilas tienen el fondo más profundo
El lugar donde la única oración que se escucha
Es un grito de ayuda
De un niño que solo junta las manos en dolor
Aquel al que los rayos del sol no alcanzan
Que está condenado eternamente a vagar en las sombras
Y revivir constantemente todo lo que no quiere ver
Después de enamorarme de la luna
Me he vuelto ciego ante todas las estrellas del firmamento
Su luz se apagó ante mis ojos