395px

Lo Que No Puedo Ver en la Luz

Minneriket

Det Lyset Jeg Ikke Kan Se

La tårene renne

Du ser meg plukke stjerner ned fra himmelen
Og drukne dem I havet
Du ser meg tenne flammer I mørket
For å slukke dem igjen
Lengsel slukkes ikke av verken sol eller skygge

Det er svart vann og stjernetåke
Jeg stirrer inn I bålet
Snakker med flammer
Lytter til døde barn som hvisker om sannhet

Gamle sår sprekker opp igjen
Jeg står ved Bifrosts ende
Og dør litt innvendig
For hver eneste gang vi sier farvel

Selv ikke vintermånen var noen gang så kald som deg
Jeg skal huske deg som smerten I mitt liv
Hjertet blir tungt som jern
Når jeg innser at av måneskinn
Gror det ingenting

Kors på halsen
Ti kniver I hjertet
Mor og far I døden

Jeg lytter til stjernene
De etterlater meg ord om ærlighet og kjærlighet
Og hjertet blir tungt som jern
Når jeg innser at av måneskinn
Gror det ingenting

Du er flammen nå, men jeg er fortsatt like kald
Du er glemt solskinn
Du er sorg og du er min

La tårene renne

Lo Que No Puedo Ver en la Luz

Las lágrimas caen

Me ves recoger estrellas del cielo
Y ahogarlas en el mar
Me ves encender llamas en la oscuridad
Para apagarlas de nuevo
El anhelo no se apaga ni por el sol ni por la sombra

Es agua negra y neblina estelar
Miro fijamente en el fuego
Hablo con las llamas
Escucho a los niños muertos susurrar sobre la verdad

Viejas heridas se abren de nuevo
Estoy al final del Bifröst
Y muero un poco por dentro
Cada vez que nos despedimos

Ni siquiera la luna de invierno fue tan fría como tú
Te recordaré como el dolor en mi vida
El corazón se vuelve pesado como el hierro
Cuando me doy cuenta de que de la luz de la luna
No crece nada

Cruz en el cuello
Diez cuchillos en el corazón
Madre y padre en la muerte

Escucho a las estrellas
Me dejan palabras sobre honestidad y amor
Y el corazón se vuelve pesado como el hierro
Cuando me doy cuenta de que de la luz de la luna
No crece nada

Ahora eres la llama, pero yo sigo igual de frío
Eres el sol olvidado
Eres tristeza y eres mía

Deja que las lágrimas caigan