Finnkjerringa
En gang sku hu Anne tel kjerka
En unge sku bli døft
Hu gjekk på ski ner Mannaskaret
Ei rett så fæl og stri ei løype
Langt om lenge kom a seg ned
Men da mangla brått ungen hue
I skinnpåsa på ryggen hadde ungen vøri
Kanskje deist borti ei gran eller i berja
"Som om han hadde hue da je drog hjemmantefrå - men je veit å det ligger hen".
Hennes ektemann
Døktig klein mot slutten
Bare låg der
"Men tel slutt sette je kneet i prøsten på'n og finga i hølamotet, så kom den hellige Kuds fader og slokte pina".
Samuel, salig han var
Da'n fôr satt tre svarte Kuds engler og gol
Som korper
Heller ville¡¯n ikke i jorda
Kista vart børi fra skauen ned
Men da dem kom tel kjerka nær
Nekta hesta plent å gå
Det var nok'n Hønn-Erik som var på ferde ja.
La bruja de Finn
Una vez Anne iba a la iglesia
Un niño iba a ser bautizado
Ella esquiaba hacia Mannaskaret
Una pista tan fea y difícil
Después de mucho tiempo logró bajar
Pero de repente le faltaba la cabeza al niño
En la bolsa de piel en su espalda estaba el niño
Quizás se cayó en un abeto o en las rocas
'Como si tuviera la cabeza cuando me fui a casa - pero sé que está por ahí'.
Su esposo
Muy débil al final
Simplemente yacía allí
'Pero al final puse mi rodilla en el pecho del sacerdote y mi dedo en el agujero, entonces vino el santo Padre y apagó el dolor'.
Samuel, bendito él estaba
Cuando se sentó, tres ángeles negros de Dios cantaron
Como cuervos
Él no quería ir a la tierra
El ataúd fue llevado desde el bosque abajo
Pero cuando llegaron cerca de la iglesia
El caballo se negó rotundamente a avanzar
Seguramente fue Hønn-Erik quien estaba en acción sí.