Soterudsvarten
For lenge sea, i gammal tid
Bodde Baulekara på Bauletangen
Døm ga følk skyss hit og dit
Døm gjekk tidligslått på sommern
Havfruebaulen het far i hus
Der gjekk det i bannskap og skrål
To sønner han hadde, Nils og Per
Som far, så sønn; like grove i mål
Gammal og grå fortelte’n Nils
Om en efta han låg og søv
I kveldens skumring
Det banka på dør
En fremmenkar stod i eininga
Han skulle over tel Elstangen
Det koster en tolvskjelling
Sa’n Nils fra Bauletangen
Legg tolvskjellingen på stolen
Ba’n Nils tel fremmenkar’n
Da døm steig i båten knaka det
Så jævlig at’n skulja tru’n skulja gå ifra hinaen
Ei gammal kjerring har hengt opp seg
Je må fram før natta blir grå
Je ska i flere presetegjeld
Fortelte karen, så brå
Han Nils, han slo seg vrang
Han vart reint ut arg
Reis du tel hælvete
Og høll itte en gammal mann for narr!
En blest slog ut bak båten
Han var borte, faen var vekk
Ute ta syne og ute ta sinn
Det hadde vøri Faen sjøl
Da’n Nils kom hem
Tel Bauletangen
Hadde skjellingen
Brønne seg djupt ned i stolen
La cola del diablo
Por mucho tiempo, en tiempos antiguos
Vivían los Baulekara en Bauletangen
Ellos daban transporte de un lado a otro
Ellos iban temprano en verano
El padre en la casa se llamaba Havfruebaulen
Donde había blasfemias y alboroto
Dos hijos tenía, Nils y Per
Como padre, como hijo; igual de groseros
Viejo y gris contaba Nils
De una noche que estaba durmiendo
En la penumbra de la noche
Llamaron a la puerta
Un extraño estaba en la puerta
Iba hacia Elstangen
Cuesta doce chelines
Dijo Nils de Bauletangen
Pon los doce chelines en la silla
Le dijo Nils al extraño
Cuando subieron al bote, crujía tanto
Que pensó que se iba a romper
Una anciana se ha ahorcado
Debo ir antes de que la noche se vuelva gris
Debo ir a varios distritos
Contó el hombre, tan repentino
Nils se puso de mal humor
Se enojó completamente
¡Vete al infierno!
¡Y no te burles de un anciano!
Un viento sopló detrás del bote
Él se había ido, demonios, se había ido
Fuera de vista y fuera de la mente
Era el Diablo mismo
Cuando Nils regresó a casa
A Bauletangen
El chelín
Se había hundido profundamente en la silla