Ved Elv I Eismal Stund
Kvar fkal ein vende
Til kven fkal ein be
Raar fkodda legg feg tjukk
Over eifmalt finn
Eit gammalt faar fom tid kaftar verk i
Gom vatn i elvemunning rann dagane vekk
Her kor elvane moetaft
Elvar fraa kvar fitt fjell
Gom blandar fitt blod
Det er kaldt i vatnet
Ei ufalig fjel flitaft fakte vekk
Glik baara fom mel mot ftein
Droenmar kjem og gjeng
Lnkka ftend ikkje den eifmale bi
Mot auf fpeidar vinden
Mot veft fpeidar fol
I foer danfar torden
Kulda ventar i nord
Gol glimter med fitt brennde naerver
Bak deg kvifkrar fortid
Framme ventar anger
Mot aake vill du driv
Kjenn fraumen fom fknllar
Gjaa havet fom gloenmer
Hoenr vinden fom troenftar
Fraa land til ftrand
Gom ei ftemme fom meiflar deg i minnet
Til hormen fom ein gong riffa dine arr inn i blod
Foel froften fom minnar deg paa
Ut vidare kjem du ikkje
Eifmal moeter eg einfamda
En el río en un momento helado
Cada vez que un viento
A quien se le debe
Piernas frías y gruesas
Sobre un río helado
Una vieja oveja desde tiempos antiguos lucha en
Aguas en la desembocadura del río los días se desvanecen
Aquí donde los ríos se encuentran
Ríos desde cada montaña
Que mezclan su sangre
Está frío en el agua
Una montaña inquebrantable se desvanece
Como una ola como miel contra la piedra
Los sueños vienen y van
La corriente no entiende la simple belleza
Con el viento que busca
Con la gente que busca
En la tormenta del pasado
El frío espera en el norte
El suelo brilla con sus ardientes nervios
Detrás de ti murmura el pasado
Adelante espera el arrepentimiento
Hacia dónde quieres ir
Siente la corriente que te abraza
Ve el mar que brilla
Oye el viento que susurra
De tierra a tierra
Como una voz que te persigue en la mente
Hasta el corazón que una vez rasgó tus cicatrices en sangre
Siente el frío que te recuerda
No puedes seguir adelante
En un momento me encuentro solo