Selvmord
En flod siver ut av mine årer, mörkt blod, denne varme søte strømmen som gir livet,
siver obønnhørlig utover, stivner på bakken, dekker den lik nattens stjerner om dagen!
sneen med sin klare, skarpe kulde, faller lydløst, dekker min dodelig oppskårede
kropp, og i dypet av denne skog, graver den ned som nattens stjerner om dagen!
Aldri mer sol, på min hud, ikke mer tårer, i min sjel, ikke mer vodsomt hat, i min
bevissthet, ingen vissen kjaerlighet, i mitt sorte hjerte! ...og i drømmenes, slott,
følger den store, ravnen min reise, tross alt beundrer, je denn vinteren som
forvandles til en var jeg aldri får se!
Suicidio
En un río fluye de mis venas, sangre oscura, este cálido y dulce flujo que da vida,
fluye implacablemente, se endurece en el suelo, cubriendo como la noche las estrellas del día!
la nieve con su frío claro y afilado, cae en silencio, cubriendo mi cuerpo mortalmente cortado
y en lo profundo de este bosque, lo entierra como las estrellas de la noche durante el día!
Nunca más sol en mi piel, no más lágrimas en mi alma, no más odio doloroso en mi
conciencia, ningún amor marchito en mi corazón negro! ...y en los castillos de los sueños,
mi gran cuervo sigue mi viaje, a pesar de todo, admiro este invierno que se
transforma en uno que nunca veré!