Det året Det Var Så Bratt
Det var det herrens året nittensekstifem
Det var så bratt at det var vondt å spise speilegg
Og juleposten den kom aldri frem
Før nyttårsaften nittensekstifem
Det var det året det var så bratt
Da var det spiseplikt på Briskebytrikken
Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt
Og spiste fårikål og snubla mens jeg datt
Japp, spiste fårikål og snubla mens jeg datt
(Snakkes:)
Her var det mørkt, sa den blinde merra
Og stanga øyet i lysbryter'n
Ja, du hører vel det du som er stum, sa mannen
og spøtta merra i bakøret
Mens Sinsentrikken sto på Østbanen og mumla gåsegg
For det er kalder' om vinter'n enn på øra
De'er sikkert noe alle vet fra før'a
Men hakkespett er no' man ikke dør'a
Og det er lengere te' London enn med fly
Det var det året det var så bratt
Da var det spiseplikt på Briskebytrikken
Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt
Og spiste fårikål og snubla mens jeg datt
Japp, spiste fårikål og snubla mens jeg datt
Av alle vinder jeg har seilt i
Er motvind den verste å seile med
Og av alle køer jeg har stått i, er polkø
Det var det året det var så bratt, så bratt
Da var det spiseplikt på Briskebytrikken
Jeg sto der og snubla mens jeg satt
Og spiste fårikål mens bestemor mi drakk
av vinen som jeg hadde kjøpt på polet
Det var godt å være ungkar den gangen
Da Da var det verre enn den gang folk hadde hår i tida
Da gikk dem med votter både sommer og vinter
Gikk med Sommer både votter og vinter
Votter både gitar og piano.
Ese año fue tan empinado
Ese fue el año del Señor mil novecientos sesenta y cinco
Fue tan empinado que dolía comer huevos fritos
Y la tarjeta de Navidad nunca llegaba
Hasta la víspera de Año Nuevo mil novecientos sesenta y cinco
Ese fue el año tan empinado
Cuando era obligatorio comer en el tranvía de Briskeby
Saltaba y me quedaba de pie mientras estaba sentado
Y comía estofado de cordero y tropezaba mientras caía
Sí, comía estofado de cordero y tropezaba mientras caía
(Hablando:)
Aquí estaba oscuro, dijo la mujer ciega
Y golpeó el interruptor de la luz con el ojo
Sí, tú escuchas aunque seas mudo, dijo el hombre
Y escupió a la mujer en el oído
Mientras el tranvía de Sinsen estaba en la estación de Østbane y murmuraba huevos de ganso
Porque hace más frío en invierno que en las orejas
Seguro que es algo que todos saben de antes
Pero el pájaro carpintero es algo que no se encuentra
Y es más lejos a Londres que en avión
Ese fue el año tan empinado
Cuando era obligatorio comer en el tranvía de Briskeby
Saltaba y me quedaba de pie mientras estaba sentado
Y comía estofado de cordero y tropezaba mientras caía
Sí, comía estofado de cordero y tropezaba mientras caía
De todos los vientos en los que he navegado
El viento en contra es el peor para navegar
Y de todas las colas en las que he estado, la cola del polaco
Ese fue el año tan empinado, tan empinado
Cuando era obligatorio comer en el tranvía de Briskeby
Estaba allí tropezando mientras estaba sentado
Y comía estofado de cordero mientras mi abuela bebía
del vino que había comprado en la licorería
Era bueno ser soltero en ese entonces
Cuando era peor que la época en que la gente tenía pelo
Cuando usaban guantes tanto en verano como en invierno
Usaban guantes tanto en verano como en invierno
Guantes para la guitarra y el piano