Tiedemanns Kafe
På tiedemanns kafé
Ved et hjørnebord
Sitter det en ganske gammel mann
Og leter etter fine ord
Han har så lyst til å prate med fruen
Som sitter ved nabobordet han tar av seg luen
Og lener seg frem og spør kan jeg spandere
En kaffe eller tre
Og kanskje vi etterpå kan konversere
Det hadde vært koselig det
På tiedemanns kafé
Hun smiler og sier ja
Han tror nok hun ble litt glad
Så sitter de og prater om alt og ingenting
De har begge en enkering
De lurer på hvor det ble av ungdomstiden
De husker den godt men det virker så lenge siden
Den tiden da tiden
Var helt uten rynker
Og veien gjerne tusen mil
Den tiden uten tanke
For når skipene synker
For lenge siden
De ser på hverandre og vet det kan skje
For alle har vert på tiedemanns kafé
De tar hverandres hender og vandrer ut i skumringen
Livet går videre
Mot himmelen en lampe lyser over inngangen
Til tiedemanns kafé
Tiedemanns kafé
Tiedemanns kafé
Café Tiedemanns
En el café Tiedemanns
En una mesa en la esquina
Se sienta un hombre bastante viejo
Buscando palabras bonitas
Él tiene muchas ganas de hablar con la dama
Que está en la mesa vecina, se quita el sombrero
Se inclina hacia adelante y pregunta ¿puedo invitarle
Un café o tres?
Y tal vez luego podamos conversar
Sería agradable
En el café Tiedemanns
Ella sonríe y dice que sí
Él cree que la hizo un poco feliz
Así que se sientan y hablan de todo y de nada
Ambos llevan un anillo
Se preguntan dónde quedó la juventud
La recuerdan bien, pero parece hace tanto tiempo
Esa época en la que el tiempo
Era completamente sin arrugas
Y el camino fácilmente mil millas
Esa época sin preocupaciones
Porque cuando los barcos se hunden
Hace mucho tiempo
Se miran y saben que puede suceder
Porque todos han estado en el café Tiedemanns
Se toman de las manos y caminan hacia el crepúsculo
La vida continúa
Una lámpara brilla en la entrada
Hacia el café Tiedemanns
Café Tiedemanns
Café Tiedemanns