Bøn Om Ending, Bøn Om Byrjing
No har siste blome sprunge ut
Det finst kraft I svartbrend jord
No har den siste kjelda tørka
Det finst berre daud att I berg og stein
Eldsønene trampar ut av ur-heim
Dei som skapa skal riva ned
Lenkjene smuldrar, latteren gjallar
Eiteren renn I frå ormens gap
Vargen gøyr mot den hengte gud
Visdom kan ikkje brista hat
Kjærleiken kvelesti flammar frå sør
Daudens nagl skrapar I panna
Det som vart gøymd vekk, det veltar no fram
Den frie tanke og indre auge
Som volva sa skal vi kjempa og døy
Vårt ekko skal ljome I tida
Høyr vår ulvetone
Heilt til utgard berast han fram
Og la sola sveljast heil
Og la markast dyrkast opp på ny
Tankane har råtna
Og buskapen den svelt I hjel
So lat lenka slitast av
Så åkranem spirar på nytt
Dei trør på gudekvinna
Dei slaktar utan sult
Lat det heile brenne ned
Høyr skogen pustar på nytt
Makta føre hjarta
Eigen sømm før æra si
Ingenting til ingenting
Lat oss fødast på ny
På ny
På ny
På ny
På ny
Súplica por el fin, Súplica por el comienzo
No ha florecido la última flor
Existe poder en la tierra quemada
Ahora el último manantial se ha secado
Solo queda muerte en la roca y la piedra
Los hijos del fuego salen de la antigua morada
Los que crearon deberán destruir
Las cadenas se desmoronan, la risa resuena
El veneno fluye desde la boca de la serpiente
El lobo aúlla hacia el dios colgado
La sabiduría no puede vencer al odio
El amor se ahoga en llamas del sur
El clavo de la muerte raspa en la frente
Lo que fue ocultado ahora se revela
El pensamiento libre y el ojo interno
Como la völva dijo, lucharemos y moriremos
Nuestro eco resonará en el tiempo
Escucha nuestro aullido de lobo
Hasta que sea llevado al exterior el reino de Utgard
Y que el sol sea tragado entero
Y que la tierra sea cultivada de nuevo
Los pensamientos han podrido
Y el ganado ha muerto de hambre
Así que deja que las cadenas se rompan
Y que los campos broten de nuevo
Ellos pisan a la diosa
Ellos sacrifican sin hambre
Deja que todo arda
Escucha cómo el bosque respira de nuevo
El poder sobre el corazón
La propia costura antes que el honor
Nada a nada
Permítenos renacer de nuevo
De nuevo
De nuevo
De nuevo
De nuevo