Søvn
Dypt i glemte skoger
Under døde grener
Hvor lyset ei slipper til
Hvor vinden jamrer i nattemørket
Og kulden biter seg fast i bakken
En dyster måne
Skinner ensomt
Ulven hyler
Ravnen flyr høyt
Det siste løv
Faller sakte ned
Og legger seg til hvile
På skogens frosne bunn
Det er her
En sorgtung sjel vandrer
Mot evigheten
Sort, stille og følelsesløs
Den endelige søvn
Sueño Eterno
Profundo en bosques olvidados
Bajo ramas muertas
Donde la luz no puede entrar
Donde el viento gime en la oscuridad de la noche
Y el frío se aferra al suelo
Una luna sombría
Brilla en soledad
El lobo aúlla
El cuervo vuela alto
La última hoja
Cae lentamente
Y se acomoda a descansar
En el fondo helado del bosque
Es aquí
Donde un alma afligida vaga
Hacia la eternidad
Negra, silenciosa e insensible
El sueño final