Hovudlausn
Hovudlausn
Sverd skrall med glam mot skjoldetram,
kongen gjekk ram i kampen fram
Der hoyrdest då hær-dunder gå,
og Blodfaums å som bruste på
Dei stod ei ville; i stridsleik gilde,
kongens skarar; kvike karar
På flate strand rann blod i sand
Kring faner roper folkehopar
Sverd dei smelte, mot dem skrelte
Beit sårodden; de er sverdodden
For frostekelde jarn har falle
Guitar gilde; i gnyen ville
Eine eg slåst mot åtte
Mot elleve to gonger
mat eg ulven etla
Karar blødde der kongen trødde
Sverds skrall sunder i skjolde-dunder
Kongssverd vart raudt,
for ramn var ei audt
Spjut blodut sviv; spring etter liv
Sin cabeza
Sin cabeza
Espadas chocan con estruendo contra los escudos,
el rey avanzó valiente en la batalla
Donde se escuchaban truenos de ejércitos,
y la Espuma de Sangre que rugía
Ellos no retrocedieron; en el juego de la batalla,
los valientes hombres del rey
En la llanura la sangre corría en la arena
Alrededor de las banderas gritaban las multitudes
Las espadas chocaban, contra ellos rebotaban
Mordían las heridas; ellos eran la punta de la espada
Por el frío hierro caído
Guitarra en la fiesta; en el estruendo salvaje
Uno luché contra ocho
Contra once dos veces
Alimenté al lobo
Hombres sangraban donde el rey pisaba
El estruendo de espadas rompiendo en truenos de escudos
La espada del rey se volvió roja,
pues valiente no era débil
La lanza gira derramando sangre; corre tras la vida