Mellom Bakkar Og Berg
Mellom bakkar og berg ut med havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjølv heve tuftene grave
Og sett sjølv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
Det var ingen, som der hadde bygt
Lat oss rydja og byggja oss grender
Og so eiga me rudningen trygt
Han såg ut på det bårute havet
Det var ruskut å leggja utpå
Men det leikade fisk med i kavet
Og den leiken den ville han sjå
Hill nordmann
Fram på vinteren stundom han tenkte
Gjev eg var her til evig tid
Og når nordljoset skinner i frå oven
Blir hans stålhjerte fylt med grusom savn
Entre colinas y montañas hacia el mar
Entre colinas y montañas hacia el mar
El noruego ha encontrado su hogar
Donde él mismo ha excavado los cimientos
Y ha construido sus casas sobre ellos
Miró las playas de piedra
Nadie las había construido
¡Limpiemos y construyamos nuestros pueblos!
Y así tendremos nuestra morada segura
Miró el mar agitado
Era difícil navegar en él
Pero los peces jugaban en sus aguas
Y él quería ser parte de ese juego
Salve noruego
En invierno a veces pensaba
Ojalá pudiera quedarme aquí por siempre
Y cuando la aurora boreal brilla desde arriba
Su corazón de acero se llena de una terrible añoranza